Ingen kan trylle vekk skatten
Det er snart bare Klassekampen og partiene på ytre venstre side som fremdeles tror det finnes velstående nullskatteytere.
Publisert: 13. november 2024
SSB publiserte nylig en artikkel som viste at 16.400 av de potensielle 24.800 nullskatteyterne i 2022 hadde så lav alderspensjon at de ikke betalte skatt på denne med gjeldende regler. En nærmere analyse viste at det bare var 500 personer av de 24.800 som hadde en formue på over 25 millioner kroner, og dette inkluderer småbedriftseiere og andre næringsdrivende hvor bedriften gikk med underskudd. Kun 100-200 av dem betalte ikke inntektsskatt i de foregående årene. Det er ikke riktig å hevde det blir tusenvis av rike nullskatteytere dersom formuesskatten avvikles.
Nullskatteytere er ikke et relevant begrep, fordi det ikke gir mening å se på ett enkelt ligningsår og fordi skattebidrag fra næring ikke er inkludert. I 2021 ble det for eksempel tatt ut svært mye utbytte etter at Støre-regjeringen høsten 2021 varslet en økning i utbytteskatten for 2022. Følgelig kunne mange både betale skatt og leve av utbyttet fra 2021 også i 2022. Poenget er at dette handler om periodisering, ikke om å bli nullskatteyter.
Lederartikkelen i Klassekampen 5. november trekker videre frem Kjell Inge Røkke som eksempel på en som lenge kunne leve av å ta ut innskutt kapital etter reformen i 2005. Denne muligheten er nå en saga blott. SVs Kari Elisabeth Kaski, som Klassekampen også henviser til, repeterer argumenter som er fremmet av blant andre sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO. De viktigste handler om at eiere kan ta opp lån med sikkerhet i aksjer eller kjøpe goder som hus, hytter, båter eller annet gjennom aksjeselskaper for å benytte dem privat. Privat bruk av selskapets eiendeler beskattes hardt, og misbruk er straffbart. Eksempelet med privat lån med sikkerhet i aksjer var basert på en regnefeil og utløser i tillegg ofte krav om sikkerhet i selskapets aktiva, noe som utløser utbytteskatt.
Lederen spør retorisk om en nullskatteyter kanskje har skattet et annet år. Svaret er ja. Det er over tid ikke mulig å være velstående i Norge uten å betale skatt.
Til sist påpeker en annen lederartikkel, 6. november, at skatten på aksjeformuer er lavere i dag enn i 2013. I den virkelige verden er formuesskatten klart høyere nå enn i 2013. Grunnen er at Finansdepartementets beregninger er statiske og ikke tar med adferdsendringer. I 2013 var det mulig å ha stor reell formue, men negativ likningsformue, hvis man var villig til å kjøpe gjeldsfinansiert næringseiendom. I 2013 ble gjeld fratrukket fullt ut, og egenkapital ble kun verdsatt til 50 prosent, mens dette blir likebehandlet nå. Dette betyr at provenyet fra formuesskatten på arbeidende kapital og utbytteskatten i 2024 er over tre ganger høyere enn det var i 2013.
Innlegget er publisert i Klassekampen 11.11.24.
Relatert
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
