Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Næringsliv

Norske eiere tar ut over dobbelt så mye utbytte

Hvorfor skal norske eiere ta ut opp til 2,5 ganger så mye utbytte fra sine selskaper som utlendinger, når de er mindre lønnsomme?

Mathilde Fasting

Publisert: 15. juli 2022

Utbytteskatten i Norge er det siste året hevet fra 31,64 til 35,2 prosent. Dette er første gangen utbytteskattesatsen er hevet, uten at selskapsskattesatsen samtidig er redusert. Det er dårlig nytt for norske eiere.

I en ny analyse av bedriftsdata fra 2016, basert på tallmateriale fra Handelshøyskolen BI og SSB, har jeg sett nærmere på omsetning, betalt selskapsskatt og betalt utbytte for ulike eiergrupper i Norge. Tallene omfatter alle eierskapsposter i om lag 284.000 aksjeselskaper, fordelt etter «norske, private eiere, i og utenfor formuesskatteposisjon», «utenlandske eiere» og «offentlig/stiftelse som eier i privat sektor» i Fastlands-Norge.

Selskapsskatten er en indikasjon på lønnsomheten i en bedrift. Når det betales mye selskapsskatt, betyr det at overskuddene er store og at bedriften er lønnsom. Da har bedriften også god anledning til å betale utbytte til sine eiere.

Når man relaterer omsetningen til skattebetaling, fremkommer et interessant bilde. Norskeide foretak står for en større andel av omsetningen enn de gjør for selskapsskatten, mens det motsatte funnet er tilfellet for foretak med utenlandske eiere, og offentlig sektor/stiftelser som eiere.

Bedrifter og andre foretak som er organisert som aksjeselskaper og eid av private norske eiere, har lavere lønnsomhet enn utenlandske bedrifter, målt som forholdet mellom omsetning og betalt selskapsskatt.

Lønnsomhet og selskapsskattebidrag vil variere mellom bransjer og over konjunkturer.

Analysen er gjort for foretak i Fastlands-Norge, så superprofitten som petroleumsrelatert virksomhet i Nordsjøen står for, skal ikke virke inn. Det er ikke uvanlig at større bedrifter har stordriftsfordeler som gir utslag i større lønnsomhet for en gitt omsetning. Mens private, norske eiere representerer bredden av den norske økonomien, er bedrifter eid av utlendinger og det offentlige/stiftelser ofte mer konsentrert i enkelte næringer, slik som industri. De er gjerne større også.

I lys av dette har jeg videre sett på hvor mye utbytte som utbetales til de ulike eiergruppene, målt ved utbytte per betalt selskapsskattekrone. Da finner vi at private, norskeide aksjeselskaper betaler mer i utbytte per betalt krone i selskapsskatt til sine eiere, enn utenlandskeide selskaper og offentlige/stiftelses-eide aksjeselskaper. Utbytte per selskapsskattekrone for private, norskeide aksjeselskaper stiger med selskapenes størrelse (målt ved eieres netto ligningsformue).

De norske bedriftene som har eiere med mer enn 100 millioner kroner i netto ligningsformue, betaler 2,5 krone per betalt selskapsskattekrone i utbytte. Til sammenligning betaler utenlandskeide selskaper én krone i utbytte per betalt selskapsskattekrone til sine eiere. Alle norske eiere, også de eierne som ikke er i formuesskatteposisjon, tar ut mer utbytte per betalt selskapsskattekrone enn andre eiere. I snitt er tallet for norske eiere 1,9 kroner i utbytte per selskapsskattekrone.

Dette er et overraskende resultat.

Siden utenlandske bedrifter er mer lønnsomme enn norskeide private bedrifter, er det overraskende at de betaler ut mindre utbytte per betalt krone i selskapsskatt, enn de norskeide bedriftene.

Analysen sier ikke noe om årsakssammenhenger. Det kan spekuleres i ulike årsaker til at de største norske private eierne i formuesskatteposisjon skal ta ut så mye som 2,5 ganger så mye utbytte per betalt krone i selskapsskatt, enn utenlandske eiere. Funnene kan være en indikasjon på at formuesskatten kan bidra til å tappe kapital fra bedrifter eid av norske private eiere i formuesskatteposisjon.

Empirien i analysen er fra 2016. Da var utbytteskattesatsen 28,75 prosent, og selskapsskatten 27 prosent. I 2022 er utbytteskattesatsen 35,2 prosent, mens selskapsskattesatsen er 22 prosent. Skatteskjerpingen i 2022 treffer dermed norske eiere, men ikke de utenlandske.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 13.7.2022.

Skattebidrag og utbytte fra ulike eiergrupper

Les notatet denne kronikken bygger på.

les notatet her
skatt, utbytte, norske eiere, norsk flagg, grafer og menneske
Publisert: 8. august 2022
Eierskap Skatt Privat eierskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo