Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet

Utbytte

Publisert: 19. april 2021

penger kontant

Hva er utbytte?

Et utbytte er en «betaling» til eierne av en bedrift for kapitalen de har investert i bedriften. En kapitalinntekt kan tilsvarende være en rente man får på et bankinnskudd eller en realisert gevinst man får på en investering.

Skatten på utbytte, kapitalinntekter og gevinster ble økt i 2016, og den nye måten å beregne den nye skattesatsen på er litt teknisk: For enkelhets skyld kan vi si at den i dag (2021) er på 31,68 prosent, men skattesatsen øker når inntektsskatten og selskapsskatten settes ned.

Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia (2021).

Aksjonærmodellen

Norge skattlegger utbytte med en såkalt aksjonærmodell: «Aksjonærmodellen medfører at utbytte og gevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig som alminnelig inntekt.»[1] Modellen ble revidert i forbindelse med skattereformen i 2005, da det ble besluttet å beskatte utbytte til aksjonærer for å unngå forskjellsbehandling mellom utenlandske og norske aksjonærer. I tillegg fungerer aksjonærmodellen slik at utbytter internt i en selskapsstruktur ikke beskattes før de tas ut på eiers hånd. Selskapsaksjonærer, dvs. et selskap som eier et annet selskap, omfattes ikke av aksjonærmodellen.

Aksjonærmodellen fungerer slik at overskudd beskattes i selskapene, mens utbytter til endelig, personlig aksjonær beskattes når midlene utbetales.

Marginalbeskatningen for eieren blir da 46,7 prosent. Den regnes ut slik: (1-0,22 x 31,68 %) + 22 % = 46,7 %. Først beregnes resultatet etter skatt med 22 prosent, og deretter multipliseres det med utbytteskattesatsen. Da fremkommer utbyttebeskatningen og selskapsskatten legges til for å få marginalbeskatningen før formuesskatt. Marginalbeskatningen for eiere er tilnærmet lik marginalbeskatningen for lønn, eksklusiv arbeidsgiveravgiften.

Skjermingsfradrag

En som betaler utbytteskatt, har også rett til et såkalt skjermingsfradrag. Fradraget gjør at man slipper å betale utbytteskatt så lenge utbyttet ikke overstiger en risikofri rente. Politikerne valgte ordningen fordi det ikke skal være mindre lønnsomt å investere i en bedrift enn å plassere midlene i banken. I dag er den risikofrie renten svært lav fordi rentenivået er lavt, noe som betyr at skjermingsfradraget også blir mindre.

Teksten er sist oppdatert 19.4.2021.

 

[1] https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjonarmodellen/

videre lesning

Steinar Juel

Hva med utbytteskatt også på utbytter som betales til selskaper?

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.
FormuesskattSelskapsskattSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Utbytteforbud og koronakrisen

I dette notatet ser Mathilde Fasting på hva utbytte er, hvordan det benyttes, og hva som vil skje dersom det skulle bli forbud mot å ta eller dele ut utbytte.
ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter
Mathilde Fasting

Norske eiere

Denne rapporten viser noen av de merverdiene lokal og kompetent kapital og aktivt eierskap tilfører norsk verdiskaping, næringsliv og arbeidsplasser. Rapporten belyser hvorfor norsk privat eierskap og kapital bidrar til innovasjon og bedriftsutvikling.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter

Kontakt

Mathilde Fasting Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising
Publisert: 25. februar 2022
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

domstol rett

EU-domstolen

Den europeiske unions domstol fortolker EUs lover, og skal påse at disse anvendes likt i unionens medlemsstater.
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Europarådet Europa

Europarådet

Europarådet er en mellomstatlig organisasjon som gjennom avtaler forsøker å trygge demokratiske og rettsstatlige prinsipper.
Internasjonale institusjonerDemokrati og rettigheterRettsstat
Europa, det europeiske råd

Det europeiske råd

Det europeiske råd er Den europeiske unions transnasjonale, altså mellomstatlige, organ for nasjonalstatenes politiske ledelse.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europa Europakommisjonen

Europakommisjonen

Europakommisjonen er Den europeiske unions utøvende makt og sentralforvaltning.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
EU Europaparlamentet Strasbourg

Europaparlamentet

Europaparlamentet er Den europeiske unions lovgivende forsamling, og veksler mellom tilhold i Brussel og Strasbourg.
Internasjonale institusjonerEU og EØS
arv

Arveavgift

Arv er overføring av verdier fra en person til en annen når arvelateren dør.
ArveavgiftSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo