Vi bør ikke frykte «dynastier»
Å fjerne fritaksordningen vil ha stor negativ effekt på eierskapet og i kapitaltilgangen til norske bedrifter.
Publisert: 17. juli 2025
LO-økonomene Roger Bjørnstad og Tiril Rustand Halvorsen skriver i et innlegg i DN 10. juli at debatten om fritaksmetoden i skattesystemet dreier seg om fordeling, ikke om eierskap av bedrifter i Norge. Deres innlegg er et svar på en kronikk jeg hadde 8. juli.
Fritaksmetoden innebærer at det ikke er utbytteskatt når selskaper mottar utbytter, bare når privatpersoner gjør det. Hensikten med ordningen er å sikre at kapital fritt kan flyte mellom selskaper og ikke låses inne i enkeltbedrifter.
Det er riktig at motivet til de som vil fjerne fritaksmetoden, eller endre den, er fordelingshensyn. Å fjerne ordningen vil imidlertid ha stor negativ effekt på eierskapet og i kapitaltilgangen til norsk bedrifter. Systemet ville ha blitt slik det var før den store skattereformen i 1992, da kapitalbeskatningen bidro til å låse kapital inne i eksisterende bedrifter.
Ingen av de som misliker ordningen har kommet med alternativer som ivaretar de gunstige virkningene fritaksmetoden har, heller ikke Bjørnstad og Halvorsen. Flere skatteutvalg har vurdert ordningen, og gått inn for å beholde den.
Bjørnstad og Halvorsen kommenterer i sitt innlegg ingen av innvendingene jeg hadde mot ideen om at utbytter til rene holdingselskaper bør ilegges utbytteskatt. Nå antyder de at hvis gevinster fra salg av norske selskaper brukes til å investere i utenlandske, bør det ilegges utbytteskatt. Med en slik diskriminering av utenlandske investeringer ville nok Norge raskt få Eftas kontrollorgan Esa på nakken.
Jeg er ikke så redd for at fritaksmetoden bidrar til å bygge opp dynastier i Norge. Det finnes i dag eierfamilier som gjennom generasjoner har greid å videreutvikle selskapene de eier. Det er imidlertid også flere eksempler på det motsatte, hvor virksomhetene i dag er en skygge av hva de var tidligere. Videre er det mange ledende eiere i dag som er av første eller andre generasjon.
Slik vil og bør det være, i en økonomi med konkurranse og hvor markedene endres. Eierskap krever dyktighet for å videreføres og overleve.
Det er misvisende å hevde at utbytter som blir liggende i andre selskaper, er ubeskattet. De har vært ilagt ordinær overskuddsskatt, for tiden 22 prosent.
Bjørnstad og Halvorsen skriver at fritaksmetoden «åpner opp for at noen i praksis kan bestemme når og om de ønsker å betale skatt på sine inntekter. Det kan ikke vi og det kan ikke Juel.»
Jo, både de og jeg kan gjøre det med inntekter vi måtte ha fra aksjeinvesteringer. Det er flere mindre aksjeinvestorer som har etablert egne holdingselskaper for investeringer. Dessuten kan man enkelt opprette aksjesparekonti hvor avkastningen ikke beskattes før de tas ut til privat bruk. For beskatning av lønnsinntekt eller pensjoner, finnes det ikke tilsvarende ordninger, hverken for høyt- eller lavtlønnede.
Bjørnstad og Halvorsen ønsker at flere, ikke færre skal eie kapitalen. Det skulle jeg også gjerne sett. Ingen ting av det de skisserer vil imidlertid bidra til det, heller tvert imot.
Teksten er på trykk i Dagens Næringsliv 15.7.2025.
Relatert
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
