Formuesskatt

Publisert: 16. januar 2019

Hva er formuesskatt?

Formuesskatten er en skatt basert på skattebetalerens nettoformue. Formuen består av eiendommer, penger i banken, aksjer og annen kapital investert i næring. De ulike typene kapital verdsettes ulikt, og de siste årene er rabattene for kapital investert i næring økt, mens rabattene for eiendom er redusert. At formuesskatt betales av netto formue, betyr at man først finner verdien på alt personen eier og deretter trekker fra gjelden.

Formuesskatt betales som en prosentsats på nettoformue over et bunnfradrag. Mennesker som har lavere formue enn nivået for bunnfradraget eller negativ formue (altså mer gjeld enn formue), betaler ikke formuesskatt. Formuesskattesatsen kan også være progressiv, slik at større formuer får en høyere sats enn mindre formuer. En andel av formuesskatten går til staten, men størstedelen tilfaller kommunen skattebetaleren bor i. Kommunene kan selv bestemme om de vil kreve inn sin andel av formuesskatten eller ikke. Bø kommune i Vesterålen har besluttet å fjerne sin andel av formuesskatten fra 2021.

Mens inntekts- og selskapsskatter normalt er lagt på løpende inntekter, er formuesskatten en skatt på en kapitalbeholdning. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er likvide midler til å betale skatten med. En bolig som øker i verdi, må for eksempel selges før den gir kapitalgevinst som ilegges skatt og betales til skattemyndighetene.

Internasjonalt har formuesskatt blitt langt mindre vanlig de siste tiårene, og Norge er ett av få land som fortsatt har den.

Formålet med formuesskatten

Formålet med formuesskatten er som med andre skatter, å gi inntekter til det offentlige. I tillegg legges det vekt på at formuesskatt kan bidra til omfordeling, siden den betales av mennesker med høy formue, og ikke av de som har få verdier eller høy gjeld. Hvor god omfordeling formuesskatten gir, er imidlertid omstridt. Dersom formuesskatten hindrer investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser, kan den også bidra til at færre er i arbeid. Om den reduserer sparingen eller vrir investeringene til mindre produktive formål (som bolig), kan det også være negativt for økonomien.

Arbeidende kapital

Arbeidende kapital er en fellesbetegnelse på all formue som er knyttet til det å drive bedrifter. Man skiller mellom skatt på arbeidende kapital og skatt på privat kapital fordi de to typene formue skal behandles forskjellig. Det første er en skatt på næringsvirksomhet, som ofte finansieres ved å ta ut utbytter eller økt lønn til aktive eiere, mens det andre er en skatt på privat formue.

Over tid har litt over halvparten av det som betales i formuesskatt i dag, kommet fra formue knyttet til næringsvirksomhet, men det vil avhenge av hvordan ulike formuesgoder verdsettes. Heves for eksempel bunnfradraget, vil mange som bare eier private formuesgoder som hus og hytter, kanskje ikke få en nettoformue som kommer over bunnfradraget.

Skattegrunnlag

Formuesskatten er en residensskatt. Det betyr at de som har formuesobjekter – altså eiendeler man betaler formuesskatt av – i Norge og bor her, må betale residensskatten, mens utlendinger (eller det offentlige) som eier tilsvarende objekter, ikke skattlegges. Det kan gi urimelige konkurransefordeler til utenlandske eiere av næringsvirksomhet.

Når det gjelder primærboligen, den boligen man selv bor i, blir formuesskatten beregnet ut fra verdien av boligen med 75 prosent rabatt (2022). Formuesskatten regnes ut fra en takst der areal og byggeår er lagt inn, og da fremkommer det en brutto formuesverdi som skal reflektere en antatt markedsverdi. Siden det er 75 prosent rabatt, blir verdien det skattes av, ligningsverdien, 25 prosent av antatt markedsverdi. En annen stor skattefordel ved egen bolig er at man kan selge den skattefritt etter å ha bodd der i ett år.

Kjøper man sekundærbolig, det vil si en bolig du selv ikke bor i og som eksempelvis kan leies ut, lånes ut eller står tom, betaler man også formuesskatt, men her er skatterabatten bare 5 prosent (2022). Det betyr at om man ikke har en kraftig verdistigning, er det dyrt å eie tomme leiligheter. Nettoinntektene man får fra utleie, beskattes som kapitalinntekt.

For aksjer og næringseiendom er rabatten 25 prosent (2022), og bankinnskudd har ingen rabatt.

Artikkelen er sist oppdatert 6.2.2023.