Løser ikke problemet med formuesskatten
To tredjedeler av formuesskatten forsvinner med et bunnfradrag på 30 millioner kroner. Det skjermer gründere og småbedriftseiere, men ikke de største jobbskaperne.
Publisert: 30. mars 2025
Guttorm Schjelderup og Petter Bjerksund, begge ved NHH, skriver i Dagens Næringsliv 25. mars at selskapsskatten må øke til over 30 prosent for å dekke inn en eventuell fjerning av formuesskatten.
De ønsker en faglig diskusjon om skattevekslinger, men skriver selv et ganske politisk innlegg, der de blant annet sår tvil om motiver hos dem de er uenige med.
Schjelderup og Bjerksund angriper de borgerlige partiene, og de får svare for seg. Men også tallene som brukes, fortjener en kommentar.
Da de borgerlige partiene tapte valget i 2021, var formuesskatten på næringskapital 10,3 milliarder kroner. Inkludert private aktiva utgjorde den totalt 18,5 milliarder kroner.
Ifølge Finansdepartementets anslag for 2025 trekker formuesskatten nå inn 34 milliarder kroner, hvorav 21 milliarder på næringskapital, som nominelt tilsvarer en økning på over 100 prosent fra 2021.
Utbytteskatten anslås til 43,3 milliarder kroner i år, 12 ganger det nivået den hadde da den ble innført i 2006. Den daværende borgerlige regjeringen mente den gangen at utbytteskatten skulle erstatte formuesskatten.
Forslaget som nå fremmes av Schjelderup og Bjerksund, ser ut til å være et forslag om å øke bunnfradraget.
Civita har laget en analyse som viser at dersom bunnfradraget økes til 30 millioner kroner, vil det bety et provenytap på om lag 22 milliarder kroner. Det er cirka to tredjedeler av formuesskatten, hvilket illustrerer at den ikke primært betales på høye formuer.
Hvis vi skal følge logikken og beregningene til Schjelderup og Bjerksund, vil det bety en selskapsskattesats på om lag 26,5 prosent. Det skaper altså det samme finansieringsproblemet og eventuelt samme behov for skatteveksling som de kritiserer de borgerlige partiene for å skape.
Økt bunnfradrag for å skjerme gründere og SMB-segmentet fjerner imidlertid ikke problemet med at de største jobbskaperne nå flytter fra landet. Denne virkningen kan bli enda større, dersom man skal innføre flere nivåer av formuesskatt, slik de tar til orde for.
De borgerlige partiene som Schjelderup og Bjerksund nevner i sitt innlegg, har lovet å redusere formuesskatten, og det har støtte fra fagfolk.
Torvik-utvalgets mindretall mente at formuesskatten virker negativt på økonomien, og at eierbeskatningen måtte reduseres betydelig, herunder på utbytte – og det mente de før regjeringen økte utbytteskattesatsen til 37,84 prosent.
En analyse fra Handelshøyskolen BIs database, som Civita har publisert, viste at norske eiere allerede i 2016 utbetalte opp til 2,7 ganger mer utbytte per selskapskrone enn utenlandske eiere gjorde. Det indikerer at det allerede da ble tatt ut store utbytter for å dekke formuesskatten, som er den største forskjellen mellom norske og utenlandske eiere i Norge.
Finansminister Jens Stoltenberg har i et svar til Stortinget nylig skrevet følgende:
«Innføring av en formuesskatteplikt på utenlandske aksjonærer vil gjøre det mindre lønnsomt for utenlandske personer å investere i næringsvirksomhet Norge. Norske selskapers tilgang på utenlandsk kapital kan dermed bli redusert.»
Det er jo i virkeligheten en klar innrømmelse av formuesskattens skadelige virkninger. Schjelderup og Bjerksunds NHH-kolleger Karin Thorburn og Jøril Mæland har påpekt det samme (kronikk i DN 24. juni i fjor).
Og de er ikke alene. Også Kapitaltilgangsutvalget fra 2018 ønsket å avvikle formuesskatten, fordi den hindrer kapitaltilgang og tilgang på risikokapital.
I forbindelse med behandlingen av regjeringens perspektivmelding har nå Høyre, Venstre, KrF og Arbeiderpartiet bedt om at den regjeringen vi får etter valget i høst, forsøker å etablere et skatteforlik som skaper stabilitet og forutsigbarhet, også for private norske eiere. Det er en idé som bør støttes.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 28.3.2025.
Relatert
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?