Formuesskatt

Staten som medinvestor

En tvungen beslaglegging av investert overskuddskapital ville redusert fremtidig verdiskaping, lønnsevne og skattebidrag betydelig.

Mathilde Fasting

Publisert: 9. august 2025

Private investorer, gründere og bedriftseiere forvalter egne penger og vil stort sett ta fornuftige og gode beslutninger som fører til verdiskaping og til at de tjener penger. Er beslutningene dårlige, vil markedsøkonomien og konkurransen sørge for at de taper penger og kanskje går konkurs.

Overskudd som bedrifter selv genererer, er den billigste kilden til investeringskapital for alle bedrifter. Den nye SSB-rapporten som LO har bestilt, viser at de langt fleste som driver næringsvirksomhet og investerer i næringslivet, velger å reinvestere overskuddet i bedriften, for å sikre grunnlaget for fremtidig drift og arbeidsplasser.

Basert på måten LO fremstiller SSB-rapporten kan man få inntrykk av at bedriftene ikke bidrar med skatt. Det stemmer jo ikke. Uansett hvordan bedriftsoverskudd forvaltes, må det betales selskapsskatt. Tar vi utgangspunkt i SSBs beregninger og forutsetter gjennomsnittlig selskapsskatt på 25 prosent over perioden, kan man grovt estimere at bedriftene allerede har betalt om lag 1 400 milliarder kroner i selskapsskatt på de verdiene de har skapt. Andre skatter som muliggjøres av bedriftenes aktivitet, er da ikke tatt med.

SSB finner at dersom all den reinvesterte kapitalen i bedriftene skulle blitt beskattet med utbytteskatt på nesten 38 prosent, ville staten fått inn 1 600 milliarder kroner. Premisset for dette regnestykket er søkt. Dette kan ikke beregnes statisk, siden en slik tvungen beslaglegging av investert overskuddskapital ville redusert fremtidig verdiskaping, lønnsevne og skattebidrag betydelig.

Det er ikke mangel på penger i den norske staten. Man kan spørre seg hvorfor en stat, som i dag selv disponerer et oljefond på 20 000 milliarder kroner, og hvor budsjettene hvert år gjøres opp med betydelige summer fra avkastningen på disse milliardene, skulle ønske å få inn enda mer skatt fra det private næringslivet på kort sikt og mindre skatt i fremtiden?

Faktisk får staten en stor fordel ved at de opptjente gevinstene gjennom fritaksmetoden blir stående i de private selskapene. Det som da skjer, er at staten får være medinvestor i det private næringslivet, uten å løfte en finger. Private beslutninger som fører til gevinster, og som reinvesteres, skaper verdier, arbeidsplasser og virksomheter, som igjen bidrar med skatteinntekter gjennom selskapsskatt, avgifter og skatt på lønninger.

Et funn i SSB-rapporten er at investorer og bedriftseiere endrer atferd når rammebetingelser, som skatt, endres. Skatteøkningene etter forrige regjeringsskifte førte til utflytting.

Jeg har i tre Civita-notater gjennomgått endringene i utflytting etter at Solberg-regjeringen gikk av og Støre-regjeringen kom, og funnene er i samsvar med SSBs funn, bare med enda mer informasjon. Det er nå en netto fraflytting av de med de største formuene, men det er også fraflytting i lavere formuesgrupper. Under Solberg-regjeringen var det i snitt netto tilflytting. Utflyttingsprosenten for de med størst formuer, er høyere enn SSB har dokumentert, fordi formuesgruppene i vår analyse er mer finmasket enn i SSBs analyse. Oversikt over privatøkonomien til de emigrerte, viser at det nå er netto tap i private skatteinntekter under Støre-regjeringen. Dessuten viser tallene at mange av de som nå flytter ut, eier store bedrifter, det vil at flere arbeidsplasser nå har eiere som bor utenfor Norge.

Konklusjonen på dette er at de angrepene LO nå gjør på fritaksmetoden, er svært uheldige. Skattepolitikken som er ført av dagens regjering, har allerede ført til en bekymringsfull utflytting av bedriftseiere og investorer, noe vi kan vente vil svekke verdiskapingen i Norge over tid.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 7.8.2025.