Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
vekter verdier balanse
Image by Tom from Pixabay.
Formuesskatt

Egoisme mot godhet. Tenk det.

Enkelte på venstresiden har et så opphøyd moralsk selvbilde at de tar for gitt at vi på den andre siden har dårligere holdninger og moral enn de har selv.

Kristin Clemet

Publisert: 29. august 2025

Det er fascinerende å se hvordan enkelte på venstresiden rubriserer og kategoriserer sine politiske motstandere. Sistemann ut er SV-mannen Steinar Eliassen i Dagens Næringsliv 26. august («Formuesskatten er ikke problemet»).

Han mener at vi som tilhører høyresiden, er «egoister», mens han åpenbart ser seg selv som et godt, empatisk og solidarisk (SV-) menneske.

Det minner meg om Rødt-politikeren Mímir Kristjánsson, som en gang uttalte at vi på høyresiden har lavere moral enn folk på venstresiden.

Han fikk svar fra to forskere, som kunne fortelle ham at han tok feil, og de oppsummerte: «Det ser ut til at venstreorienterte preges av et relativt ensidig og sterkt omsorgs- og likhetsfokus, mens høyreorienterte opererer med en mer balansert moralsk palett der hele settet av intuisjoner påvirker moralske vurderinger.»

Borgerlig innstilte mennesker har, opp gjennom historien, ofte forsøkt å forstå hvorfor noen blir sosialister eller kommunister. Mange anerkjenner at det har vært gode intensjoner, selv om mye har feilet i praksis.

Motsatt er det ikke så mange på venstresiden som har forsøkt å forstå hva det vil si å ha en borgerlig livsinnstilling. Enkelte har et så opphøyd moralsk selvbilde at de nærmest tar for gitt at vi, som er på den andre siden, har dårligere holdninger og moral enn de har selv.

Men det å være borgerlig er ikke mindre moralsk enn å være sosialdemokrat eller sosialist. Vi vil, som de fleste andre, bygge et godt samfunn for alle. Men vi tror litt mer på mennesker, familier, sivilsamfunn og privat sektor enn sosialistene gjør – og litt mindre på staten enn de gjør. Vi tror altså mer på det vi kan skape selv og er litt mindre frimodige i å bruke andres penger.

Vi mener ikke at samfunnet bare skal bygges ovenfra og innrettes slik politikerne og makthaverne syns er best – men at det kan bygges nedenfra, slik mennesker, familier, bedrifter og lokalsamfunn selv syns er best.

Vi tror litt mer på markedsøkonomi, valgfrihet mangfold og konkurranse enn sosialistene gjør, også fordi vi mener at det er viktig å slippe alle gode krefter til og ikke sløse med ressursene. Staten skal være sterk, men det er ikke et mål at den skal være størst mulig. Maktfordeling og balanserte løsninger har en verdi i seg selv.

Og vi tror litt mer på frihet og litt mindre på likhet enn sosialistene gjør.

Forskjellene mellom høyre- og venstresiden i et demokrati som det norske er ofte hårfine.

Men også hårfine forskjeller har betydning.

Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 27.8.2025.

Publisert: 29. august 2025
Formuesskatt Høyresiden Moral Venstresiden
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo