Jens Stoltenberg og formuesskatten
Stoltenberg har rett: Engasjementet i kampen mot formuesskatten har eksplodert. Han nevner ikke årsaken.
Publisert: 5. september 2025
En næringslivsleder fra Vestlandet, som er engasjert i Aksjon for norsk eierskap, har uttrykt seg svært plumpt og sårende om Arbeiderpartiet i et intervju i Dagens Næringsliv. Politikere fra flere partier, og mange andre, har tatt sterkt avstand fra uttalelsene, og vedkommende har selv beklaget og lagt seg helt flat.
Det er forståelig at finansminister Jens Stoltenberg vil kommentere saken. Men når han bruker anledningen til å felle en dom over hele debatten, generalisere om sine meningsmotstandere og opptre som en slags overdommer, fortjener det en kommentar.
Stoltenberg snakker ikke nyansert, hverken om historien eller om den faglige og politiske uenigheten om formuesskatten.
Stoltenberg har rett i at vi har hatt formuesskatt i Norge lenge. Men vi kom til et viktig skille i historien i 2005. Da satt jeg i regjering, og Stoltenberg var i opposisjon.
Under ledelse av Bondevik II-regjeringen (H/V/KrF) ble det vedtatt en stor skattereform. Det var bred enighet om alle vesentlige elementer i reformen, herunder at det skulle innføres utbytteskatt.
Siden det skulle innføres utbytteskatt, ønsket den borgerlige regjeringen samtidig å trappe ned og fase ut formuesskatten. Dette skatteskiftet var også anbefalt av et offentlig utvalg og hadde næringslivets støtte.
Men regjeringen tapte valget, og Stoltenberg dannet regjering (Ap/SV/Sp). Det førte til at vi fikk både formuesskatt og utbytteskatt, og siden har begge skattene økt. Det var en viss reduksjon under Solberg-regjeringen, men for mange økte eierbeskatningen også i denne perioden. Alt i alt er provenyet fra formuesskatten og utbytteskatten, sett under ett, nesten 30-doblet siden 2005.
Næringslivet har hele tiden vært mot formuesskatten på næringskapital, og allerede i 2008 ble Alliansen for privat norsk eierskap (nå Eierskapsalliansen) etablert. Den består nå av hele 12 næringsorganisasjoner, altså praktisk talt hele norsk næringsliv.
Alliansen har arbeidet jevnt, trutt og saklig i alle år siden. Men Stoltenberg har rett i at engasjementet, særlig langs kysten, nærmest eksploderte mens han var i Brussel.
Årsaken, som han ikke nevner, er helt åpenbar, nemlig Støre-regjeringens skattepolitikk.
Høsten 2022 presenterte Støre-regjeringen det som er blitt omtalt som «norgeshistoriens største skattesjokk for norsk næringsliv».
Sjokket besto i både økte skatter og nye skatter, men ikke minst i måten det skjedde på: Det ble lansert dumme skatter, skatter som ikke var utredet skikkelig, og skatter som skulle gis tilbakevirkende kraft. Eierbeskatningen har for mange blitt doblet.
Denne skattepolitikken ble ledsaget av en fiendtlig holdning og retorikk mot mange private eiere og virksomheter. De skulle «tas», de fikk beskjed om å «ryke og reise», og de skulle hives ut av all velferdsproduksjon.
At dette førte til en reaksjon, kan heller ikke Jens Stoltenberg forundres over. Skadevirkningene har vært store, blant annet fordi mange opplever at skattepolitikken er blitt mer uforutsigbar, og at det nå er knyttet politisk risiko til å investere i Norge. Det vil ta tid å gjenoppbygge tilliten.
Jeg er selvsagt helt enig med Stoltenberg i at debatten generelt ikke er tjent med aggressiv retorikk og stygge karakteristikker av meningsmotstandere. Men jeg tror jeg kan forsikre Stoltenberg om at den «sporten» til de grader går begge veier. Sosiale medier flyter over av stygge omtaler også av dem som mener at formuesskatten bør reduseres eller fjernes.
Men når Stoltenberg bruker Karl Munthe-Kaas som et eksempel på en som støtter Arbeiderpartiet i at vi må beholde formuesskatten, og som har møtt mye usaklig motstand, må det også være lov til å nevne et saklig poeng:
Stoltenberg sier i intervjuet med DN at en eventuell fjerning av formuesskatten skaper et «finansieringsbehov på 35 milliarder» kroner. Men det gjør faktisk også Munthe-Kaas sitt forslag til endring av formuesskatten. Han vil nemlig, blant annet, innføre et bunnfradrag på (minst) 50 millioner kroner, og det er mer kostbart for staten enn å fjerne formuesskatten på næringskapital, slik tre av de borgerlige partiene nå foreslår.
Ideen til Stoltenberg om å forsøke å få til et skatteforlik er god. Jeg tror alle seriøse partiledere i Norge lenge har ønsket seg et slikt forlik. Det bør bli tatt et slikt initiativ etter valget, uansett hvilken regjering vi får.
Om det lykkes å få til et forlik, gjenstår å se. Men skal det lykkes, må man nok forsøke å forstå hvorfor engasjementet i store deler av Norge er blitt så stort og ikke bare fordømme det.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 2.9.2025.
Relatert
Skatt handler ikke bare om omfordeling
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
Bør de med høyest lønn jobbe mindre?
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?