Formuesskatt

Null rike nullskattytere

Arbeiderpartiet og Senterpartiet, godt hjulpet av LO og SV, har siden regjeringsskiftet brukt en palett av argumenter for å forsvare regjeringens skattepolitikk.

Mathilde Fasting

Publisert: 28. oktober 2024

Et viktig argument for regjeringens skattepolitikk handler om at formuesskatt må til for å hindre at velstående personer blir nullskattytere.

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, hevdet på Dagsnytt 18 21.10. at ingen av de rike betaler utbytteskatt, og i Finansavisen 23.10. sier han videre at «Mange står i skatteligningene med null eller svært lite skattbar inntekt.»

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har flere ganger hevdet at det blir 25.000 nye nullskattytere dersom formuesskatten i sin helhet fjernes, og indikert at disse er rike, blant annet i VG og til E24.

Argumentet om 25.000 nye nullskattytere fikk et skudd for baugen da SSB i juni publiserte en rapport som fant at 16.400 av de potensielle 24.800 nullskattyterne i 2022 – det vil si om lag 2/3 – hadde så lav alderspensjon at de ikke betalte skatt på denne med gjeldende regler.

Når argumentet om nullskattytere brukes, ligger det implisitt en føring om at dette er mennesker som aldri vil betale skatt, altså bli permanente nullskattytere.

Derfor er det interessant å se om en nullskattyter betaler skatt i årene før eller etter. I dette tilfellet, betalte velstående som ikke betalte skatt i 2022, skatt i årene før 2022?

Flertallet av de få med høyere formue og inntekt, som kun betalte formuesskatt i 2022, viser seg å ha betalt inntektsskatt i de foregående årene, og tilhører dermed ikke normalt nullskatteytergruppen.

Formuesskatt er derfor ikke avgjørende for skattebidraget til de med høyest formue og inntekt. Dette forsterker seg enda mer om formuesskatt avvikles kun på næringskapital – som er forslaget som har bred støtte på borgerlig side.

Bare 500 personer med en beregnet formue på over 25 mill. kroner, som er høyeste formuesgruppe vi har data for, betalte ikke inntektsskatt i 2022. I de foregående fire årene, fra 2018 til 2021, var det kun 100–200 personer per år med en beregnet formue over 25 mill. kroner som ikke betalte skatt på inntekt. Dette utgjør 0,4–0,8 prosent av de 24.800 personene som i 2022 kun betalte formuesskatt og ikke inntektsskatt.

Årsakene til at noen få velstående mennesker ikke betaler personskatt i enkeltår, handler om at de kan ha tap i næringsvirksomhetene de driver, eller de kan ha tatt et stort utbytte ett år, slik mange gjorde i 2021 før utbytteskattesatsen økte, og da lever av det i en kortere periode. Tallene viser at det skjedde, for i 2021 ble skattebidraget fra de 284 skattyterne som hadde formue over 25 mill. kroner og var nullskattytere i 2022, hele 750 mill. kroner.

Som professor Ole Gjems-Onstad har skrevet, er det ikke relevant å bare se på personligningen for en velstående person. Utbytte skattes med 37,84 prosent, og inkludert 22 prosent selskapsskatt, blir samlet effektiv skattebelastning 51,5 prosent.

Slik skattesystemet er innrettet, betaler en eier av næringsvirksomhet mer skatt enn høyeste marginalskatt på inntekt. Det blir uredelig å argumentere med at velstående mennesker ikke betaler skatt på sin inntekt, eller betaler veldig lav skatt.

Etter at analysen fra SSB ble publisert, er nullskatteyterargumentet for velstående personer mindre i bruk. Derimot forsøker LOs Roger Bjørnstad nå å avvikle fritaksmetoden, hjulpet av Annette Alstadsæter ved NMBU, som vil avvikle holdingselskaper, og SSB ved Ola Lotherington Vestad og Rolf Aaberge, som beregner ulikhet ved å inkludere holdingselskapenes opptjente gevinster til eiernes personlige inntekt.

Ser man denne argumentasjonen i sammenheng med argumentasjonen om nullskattytere, blir det nesten komisk.

På den ene siden blir velstående mennesker nullskattytere fordi de i ett år ikke betaler personskatt, mens de på den andre siden får tilordnet inntekter personlig fra selskapene de eier som ikke betales ut, som skal vise at ulikheten er stor.

Dersom formuesskatten på næringskapital avvikles, blir det over tid null velstående nullskattytere.

Dersom fritaksmetoden fjernes, får det derimot store konsekvenser. Fritaksmetoden er en del av et solid skattesystem for verdiskaping og hindrer kjedebeskatning i en selskapsstruktur. Den som vil se argumentene og vurderingene til skatteutvalget, kan lese kapittel 8 i NOU 2022:20.

Teksten er publisert i E24 26.10.24.