Noen må eie bedriftene
Det er ikke lett å følge logikken til LO-økonomene, eller å forstå hva de tenker om eierskapet i norske bedrifter.
Publisert: 10. juli 2025
I et nyhetsbrev fra LOs økonomer i juni skrev de om hva et nytt skatteforlik bør inneholde. De fremhever tre forhold: De rikeste må bidra mer til fellesskapet, oppbygging av dynastier må motvirkes, og det må skapes forutsigbarhet for folk og bedrifter. Gode skattemessige rammer for å starte opp, eie og drive bedrifter i Norge nevnes ikke.
Nyhetsbrevet er interessant. For det første kan det delvis tolkes som kritikk av den rødgrønne regjeringens skattepolitikk. Den kan vanskelig sies å ha vært forutsigbar, og LO-økonomene innrømmer at formuesskatten har problematiske sider.
De mener dette kan løses med høyere bunnfradrag. Formuesskatt på de største eierne i norsk næringsliv mener de er uproblematisk. For det andre mener de at fritaksmetoden for utbytteskatt bør skrotes i sin nåværende form. Hva de ønsker i stedet, er høyst uklart.
Privatpersoner som mottar utbytter, må betale utbytteskatt. Fritaksmetoden gir skattefritak når mottageren er et selskap. Hensikten med fritaket er å hindre at kapital blir innelåst i eksisterende bedrifter, i stedet for å bli kanalisert til bedrifter med større vekst- og inntjeningspotensial. Utbytteskatt pluss overskuddsskatten selskapene betaler ligger nær topp marginalskatt på arbeidsinntekt.
Før utbytteskatt beregnes, trekkes det fra et skjermingsfradrag som skal tilsvare risikofri rente. Dette skal sikre at avkastning som tilsvarer risikofri rente ikke skal beskattes på annen måte enn renteinntekter fra for eksempel bankinnskudd. Alt overskudd, også den risikofrie delen, ilegges en overskuddsskatt på 22 prosent, det samme som på bankrenter.
Fritaksmetoden og skjermingsfradraget er godt begrunnet og har viktige effektivitetsegenskaper. Alle skatteutvalg som har vurdert skattesystemet etter at ordningene ble innført, har anbefalt å beholde dem. Det gjelder også Torvik-utvalget, som kom med sin innstilling i desember 2022.
LO-økonomene mener likevel det er «særlig behov for å se på måter å forhindre opphoping av kapital som aldri kommer til beskatning gjennom fritaksmetoden, og som også er unntatt skatt både ved generasjonsskifter og ved gaver». Det er grunn til å minne om at kapitalen som akkumuleres allerede har vært ilagt overskuddsskatt. LO-økonomene er også negative til skjermingsfradraget.
LO-økonomene ønsker særlig holdingselskaper til livs: «Det er rimelig at penger som holdes innenfor produksjonsselskaper som også faktisk reinvesteres i bedrifters driftsmidler ikke må skattlegges hver gang de flytter på seg, slik fritaksmetoden muliggjør.
Det er derimot ikke rimelig at de samme pengene står i privat eide holdingselskap som et rent kapitalforvaltningsselskap, og overføres til neste generasjon uten å bli skattlagt først.» Jeg regner med at aksjesparekonto-ordningen for privatpersoner, hvor avkastningen først beskattes ved uttak, også ønskes avviklet av LO-økonomene.
Det er ikke lett å følge logikken til LO-økonomene, eller å forstå hva de tenker om eierskapet i norske bedrifter. Akkumulering av kapital som investeres i næringslivet er ønskelig, og avgjørende for at norske bedrifter skal utvikles og tilby gode arbeidsplasser. Noen må eie kapitalen.
Alternativet til norske, private investorer, er staten og utenlandske investorer. Staten eier allerede mer enn nok av norsk næringsliv, og vi bør ikke ha et skattesystem som dytter eierskap over på utenlandske hender. Skattesystemet burde heller oppmuntret til at sparing i aksjer ble mer vanlig blant norske privatpersoner.
LO-økonomenes beskrivelse av holdingselskaper får dem til å høres ut som pengebinger tilsvarende Onkel Skrues, hvor kapitalen ligger uvirksom. Slik er det selvsagt ikke.
Holdingselskapene er redskap for å kanalisere oppspart kapital til bedrifter som investorene har tro på. Det er heller ikke slik at holdingselskaper kan kjøpe slott eller yachter som eierne fritt kan bruke privat. Privat bruk skal beskattes. Mange eiere kan sikkert ta opp lån til private kjøp, med pant i eierandeler i selskaper. Lån er ikke inntekt, de skal betjenes med renter og avdrag. Midler må da tas ut av selskapene, og blir ilagt utbytteskatt.
La oss likevel tenke oss at fritaksmetoden endres, slik at utbytter til rene holdingselskaper ilegges utbytteskatt. Rene holdingselskaper vil da avvikles. Eiere vil heller gjøre om en produksjonsbedrift til å bli konsernspiss, med en kapitalforvaltningsavdeling hvor alle øvrige eierandeler samles, avkastningen akkumuleres og reinvesteres i selskaper. For investorer som ikke har denne muligheten, blir det enda et argument for å flytte ut, eller heller investere i flere hytter enn i aksjer.
Resultatet blir en mindre rasjonell organisering av eieres kapitalforvaltning, trolig flere utflyttere og mindre kapital til næringslivet.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.7.2025.





