Formuesskatt i Danmark?
Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.
Publisert: 10. mars 2026
Innretningen de danske sosialdemokratene vil ha, er en skatt på de aller rikeste. Den vil også omfatte pensjonsformuer, noe den ikke gjør i Norge. Rundt 22.000 dansker vil omfattes, og provenyet vil trolig bli rundt ti milliarder norske kroner.
Det danske forslaget innebærer en lavere sats enn den norske, 0,5 prosent mot opp til 1,1 prosent i Norge. Det innebærer også et langt høyere bunnfradrag, 37,5 millioner kroner mot 1,9 millioner kroner i Norge.
Skulle Norge valgt samme modell som det danske forslaget, ville rundt 15.000 nordmenn betale formuesskatt, mot dagens nesten 700.000. Provenyet ville blitt rundt fem milliarder kroner, en reduksjon i dagens proveny på over 85 prosent, dog uten at norske pensjonsformuer er inkludert i skattegrunnlaget.
Begrunnelsen til partileder Mette Frederiksen er først og fremst å redusere ulikhet. I partilederdebatten på dansk tv 26. februar, en måned før valget, var de politiske skillelinjene omtrent de samme som i de norske debattene om formuesskatt.
Det er likevel viktig å understreke at den norske formuesskatten favner langt bredere, både i proveny og i antall mennesker den treffer.
Hvorfor er det danske forslaget dårlig, og hvorfor bør ikke den norske skattekommisjonen foreslå noe lignende?
Argumentene mot formuesskatten i Norge har lenge dreid seg om at den er negativ for norskeid næringsliv. Etter at det nye systemet for boligverdsettelse ble lansert i siste statsbudsjett, har mange flere protestert. Boligeierne møter de samme likviditetsutfordringene som bedriftseierne møter. En formuesskatt er i realiteten en skatt på lønn, pensjon eller norskeid næringsliv.
I Norge har vi opplevd stor utflytting etter skatteøkningene i 2021. Exitskatteregelverket har i tillegg ført til at flere gründere nå velger å dra til andre land, blant annet Sverige, for å starte virksomheter. Dette svekker over tid norsk næringslivs evne til verdiskaping og oppstart av nye virksomheter.
Selv om det danske forslaget ville ha hjulpet norske boligeiere og flere eiere av små bedrifter i Norge, ville det ikke løst problemet for de norskeide bedriftene som står for flest jobber og mest verdiskaping.
Det ville heller ikke løse incentivproblemene vi i dag ser når det gjelder gründere og oppstartsselskaper. De som ønsker å satse, vil på et tidspunkt komme over grensen for bunnfradraget, det vil svekke deres vekstmuligheter og kan være nok til at de velger å starte et annet sted.
Det blir spennende å se hvordan den danske debatten utvikler seg før valget 24. mars. Vi kan håpe at også den danske venstresiden skjønner at den situasjonen Norge nå er satt i, ikke er noe å trakte etter.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 6.3.2026.
Relatert
Bryr Trump seg om mellomvalget?
Seiersdagen og løgnens imperium
Kunsten å temme rovdyr
Storbritannia etter Starmer
Når politikere plukker velgerne
