Formuesskatt

Null hull i aksjeskatten fortsatt

En misforståelse om bruken av begrepet skatteparadis.

Mathilde Fasting

Publisert: 10. november 2024

Skrevet av Thor Leegaard og Mathilde Fasting.

Det er hyggelig at Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss mener at Thor Leegaard er en dyktig og prisvinnende advokat (DN 6. november), men når de trekker frem et sitat fra 2020, uten å sette det inn i kontekst, får vi klargjøre. Hvis de hadde lest hele Leegaards kronikk i Finansavisen, hadde de forstått at den var en reaksjon på et svakt begrunnet bruk av begrepet skatteparadis.

Fritaksmetoden i Norge kan på noen områder gi bedre resultater enn tilsvarende metoder i andre land, men på langt nær alltid.Vi noterer videre at Mogstad og Elvik Næss ser at det ikke er noen store skattehull i dagens aksjonærmodell med fritaksmetode. De ønsker riktignok en ny utredning, men Morten H. Christophersen har vist i innlegg i DN 6. november at metoden er grundig behandlet, senest i 2022.

Den stadige referansen til store og ubeskattede, tilbakeholdte midler i holdingselskapene, gjør at man får inntrykk av at de vil selve fritaksmetoden til livs, og ikke deler av den. Før fritaksmetoden var det store utfordringer med reinvesteringer og med omorganiseringer i konserner. Fritaksmetoden lettet kapitalflyten og selskapsorganiseringen. Fjerning vil få omfattende, negative følger for reinvestering, og beskatning vil bli ekstremt komplisert. Ikke minst måtte man skille mellom tilbakeholdt kapital i flere ledd i eierkjeder.

De estimerte, tilbakeholdte midlene på 3100 milliarder kroner er neppe satt i banken eller brukt på wienerbrød til styret, men er reinvestert i eksisterende eller ny virksomhet. Det viser at modellen har gitt de konsekvensene som var tilsiktet.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.11.2024.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter