Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Hva skjer med globaliseringen etter koronakrisen?
Vi kan bare lykkes gjennom internasjonalt samarbeid tuftet på åpenhet og like spilleregler for alle, uansett om det gjelder handel og investeringer, eller helse- eller klimautfordringer.
HandelØkonomi og velferdInternasjonal økonomi
Svar til Brox: To ganger to er fire
"Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes."
Økonomi og velferdUlikhet
Rød eller blå, hva så?
En del som kritiserer reformene til Stoltenberg, glemmer hva vi reformerte fra, og hva som var alternativet. Kanskje vi bare skal kalle delprivatiseringene for god norsk politikk.
Økonomisk politikk
Falske motsetninger
"Vi er helt avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv hvis vi skal bevare velferden", skriver Lars Kolbeinstveit.
NæringslivØkonomi og velferd
Om velferd og klassekamp
"Tar vi ikke også hensyn til økonomiske faktorer - inntekter og utgifter - og at velferdsordninger må gi incentiver til å stå i arbeid, undergraves velferdsstaten", svarer Lars Kolbeinstveit.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Venstrepopulismen tjener ikke de svake
Utspillet fra Jonas Gahr Støre viser at venstrepopulismen styrker seg i Norge, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Hva skjer med kapitalismen etter koronakrisen?
Nettopp i en krise som setter store krav til både sosialt samhold og tillit, demokratisk legitimitet, samt en tilpasningsdyktig og produktiv økonomi, vil den moderne nordiske modellens liberale og inkluderende egenskaper, med en unik kombinasjon av trygghet og frihet, vise seg å tilby verden en systemisk lærdom som det blir vanskeligere å overse for ettertiden.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Hva skjer med statens rolle i næringslivet etter koronakrisen?
Tiltakene som er satt i verk, slik som statsgarantier, obligasjonsordninger og kontantstøtte, har vært nødvendige. Men de har ikke på varig basis flyttet grensene mellom den offentlige og den private sfæren i næringslivet.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Garantiinntekt på 120 000 til alle som trenger det
En garantiinntekt med påbyggingsmodellen kan være nøkkelen til et bedre og enklere sikkerhetsnett for alle som trenger det, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Særskatt på norsk eierskap må avskaffes
Utenlandske eiere kan være fint å ha, men det er også viktig at vi beholder lokale, private norske eiere. Derfor må formuesskatten på næringskapital avvikles, skriver Mathilde Fasting i sitt svar til Kaia Storvik i Dagsavisen.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Hadia Tajik glemmer formuesskatten
"Betaling av formuesskatt er vanskelig å kombinere med forbud mot utbytte", skriver Mathilde Fasting i et svar til Hadia Tajik.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Hva skjer med EU etter koronakrisen?
Koronapandemien har utfordret samarbeidet mellom medlemsstatene i EU, men viser samtidig at behovet for samarbeid er stort, og at det er gode muligheter for dette, gitt måten EU er organisert på.
EU og EØS
Når formuer og bedrifter ikke er det samme
"Kapur må ta inn over seg at det i realiteten ikke er gitt skatteletter til bedriftene, bortsett fra i selskapsskatten, som også Arbeiderpartiet har stemt for."
FormuesskattSkatt og avgifter
Hva skjer med økonomisk ulikhet etter koronakrisen?
En mulig og sannsynlig effekt av en langvarig koronakrise er at alle blir fattigere, men at de rikeste taper mest i absolutte beløp. Det vil gi redusert ulikhet, noe som mest av alt viser problemet med å fokusere for mye på ulikhet alene.
Økonomi og velferdUlikhet
Civitasamtalen: Ola Grytten om økonomiske kriser
Ny episode med NHH-professor Ola H. Grytten om økonomiske kriser før og nå.
Økonomi og velferd
Hva skjer med økonomien etter koronakrisen?
"Trekker perioden med begrensninger i bevegelsesfriheten ut, kan gjeninnhentingen komme til å gå langsommere, og større stimulanser må til etter at økonomien har gjenåpnet."
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Skatteparadis: Det fins fortsatt nyanser
"Når investorer fra mange land skal investere sammen, når investeringen er veldig langsiktig eller når man skal investere i noen av verdens vanskeligste markeder, trengs det et rammeverk som er tryggere og mer forutsigbart enn det mange land normalt kan tilby."
Økonomi og velferdSkatt og avgifter
Koronakrisen har gjort oss fattigere – vi må prioritere hardere
Koronakrisen har gjort Norge fattigere. Det må politikken ta hensyn til, midt blant stadig dyrere krisepakker. Det betyr innsparinger på statsbudsjettet, og at et sterkt eksportrettet norsk næringsliv blir viktigere, skriver Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd
Marked, moral og «koronaprofitt»
Profitt er et viktig prissignal i markedet. Men gjelder det også midt i en krise, spør Mats Kirkebirkeland i Minerva.
HandelØkonomi og velferd
Når høyrefolk slutter å tulle
For at norsk arbeidsliv skal greie å omstille seg, slik at det kan møte dagens og fremtidens utfordringer, trenger vi en borgerlig regjering som ikke bare nøyer seg med å sverge troskap til den norske modellen og kreve eierskap til sosialdemokratiets løsninger. Torstein Eidsmo Ulserød i VG.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Hovedpoengene i «Reaganomics»
"Replikkordvekslingene med Odd Rambøl om Ronald Reagans forhold til staten har vært en underlig opplevelse."
Økonomisk politikkInternasjonaltØkonomi og velferd
Et utbytteforbud må følges av et forbud mot formuesskatt
Ingen andre land i EU/EØS opererer med formuesskatt i samme omfang som Norge, og over tid er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten, skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Burde vi klappe litt for de private bedriftene også?
Når krisen er over, trenger vi en næringspolitikk som gjør at bedrifter kan etableres og vokse, gå med overskudd og bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Det vil være god beredskap for nye kriser, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Koronakrisen er også en krise for privat næringsliv. Fjern formuesskatten på arbeidende kapital.
Koronakrisen er en alvorlig helsekrise, men den er også en krise for norsk privat næringsliv og norsk eierskap. Et sted å starte, er å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Det vil likestille norske og utenlandske eiere i Norge og gjøre bedriftene mer solide, skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Skal norske bedrifter skape arbeidsplasser etter koronakrisen, må regjeringens krisetiltak avsluttes så snart som mulig
Kanskje vi nå bør få opp øynene for hva en ganske alminnelig bedrift i et hvilket som helst lokalsamfunn betyr for dette samfunnets utvikling og for vårt nærmiljø, skriver statsviter Jan Erik Grindheim.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk
Fortsatt fri
For Civita er ikke «friest mulig marked» en talemåte som gir så mye mening. En velfungerende markedsøkonomi er et resultat av god politikk – en politikk som neppe lar seg utforme i samfunn som ikke er sterke liberale demokratier.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Hvordan vil fremtiden bli nå?
Se video fra Civitafrokost med Jan Tore Sanner, Eirik Newth og Jørn Rattsø.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Civitasamtalen: Hvordan vil koronakrisen påvirke EU?
Se ny episode av Civitasamtalen med tidligere leder i Europabevegelsen Jan Erik Grindheim, i samtale med Civita-kollega Eirik Løkke om EUs håndtering av koronakrisen.
EU og EØS
Hastverk ble lastverk – og kanskje økt arbeidsledighet
"Prosessen som første frem mot den første corona-krisepakken kan i verste fall ha forverret krisen", skriver Haakon Riekeles.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Helter ved forhandlingsbordet
Dersom en nasjonal krise ikke er grunn nok til å gi arbeidsgiverne økt styringsrett for å sikre rasjonell drift, kan man spørre seg hva som skal til. Torstein Ulserød i Minerva.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
En kontekst for alt, Braanen
I Norge har vi hverken en uregulert markedsøkonomi eller ideologisk tro på at markedet løser alt, og vi har trolig den beste samfunnsmodellen per dags dato til å håndtere korona og gi våre barn en verdig fremtid, skriver Aslak Versto Storsletten i sitt svar i Klassekampen.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd
Alt er ikke klassekamp
"Norske fagforeninger har blant annet brukt makten til å kjempe for frontfagsmodellen og solidaritetsalternativet. Linjen har vært moderat og markedsrettet. Det gir grunnlag for eksport, likhet, tryggere arbeidsplasser og et bærekraftig næringsliv, som igjen gir fellesskapet skatteinntekter til å finansiere velferdsordninger."
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Familien er det viktigste vi har
"Familiens positive betydning trer også frem i disse dager. For alle de barna som slipper å bli mobbet eller slipper å savne mor og far. For foreldre som slipper å lure på om det egentlig er så bra at ettåringen er i barnehagen. Eller for barn som bare leker med søsken og trives utmerket med det, fordi det er en etterlengtet og fortjent pause fra ensomheten i skolegården."
VelferdsstatenVelferdstjenesterPolitikk og samfunnSivilsamfunnet
En ny normal, eller tilbake til den gamle?
Det er ikke tidspunktet for å begynne å bygge om en båt når vannet fosser inn, og den holder på å synke. Oppgaven er da å tette hull og stabilisere skuta. Når situasjonen er stabilisert, er tiden inne for ytterligere tiltak for å vri markedsøkonomien i mer grønn retning.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd