Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Arbeidsliv

Hva skjer med arbeidsliv og partssamarbeid etter koronakrisen?

Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller, skriver Torstein Ulserød.

Torstein Ulserød

Publisert: 29. mai 2020

Norsk arbeidsliv har vært kjennetegnet av høy verdiskaping, små lønnsforskjeller, lavt konfliktnivå og lav arbeidsledighet. Dette har gjerne blitt tilskrevet det avtalebaserte partssamarbeidet, ofte omtalt som den norske arbeidslivsmodellen.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av dette systemet. Et styrende prinsipp for den koordinerte lønnsdannelsen er den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor skal gjelde som en norm for lønnsveksten i hjemmemarkedsbransjer og offentlig sektor. Også øvrige arbeidsvilkår er i stor grad gjenstand for forhandlinger sentralt.

Koronasituasjonen påvirker ulike deler av arbeidslivet på svært forskjellige måter. Rekordmange arbeidstakere er de siste ukene permittert eller har rett og slett mistet arbeidsplassen. Mange selvstendig næringsdrivende har også tapt store summer, om de ikke allerede har gått konkurs, og særlig eiere av småbedrifter ser ut til å få liten hjelp fra krisepakkene som er iverksatt. Samtidig fører krisen til økt arbeidsbelastning i noen bransjer, som for eksempel i deler av helsevesenet, og det finnes næringer som sliter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft på grunn av mindre arbeidsinnvandring.

Partene i arbeidslivet og myndighetene har understreket at et godt partssamarbeid er avgjørende for å møte koronasituasjonen. Så langt ser det også ut til at dette samarbeidet har fungert rimelig godt. De mange krisepakkene for å hjelpe bedrifter og arbeidstakere har i hovedsak blitt godt mottatt. Og partene i offentlig sektor har raskt kommet til enighet om en rekke avtaler som åpner for mer fleksibilitet i organiseringen av arbeidet. Som det fremgår av blant annet forarbeidene til den såkalte koronaloven, er det også forutsatt fra myndighetenes side at det er sterkt ønskelig med forhandlingsbaserte løsninger fremfor direktiver gjennom forskrift.

Denne måten å finne frem til løsninger på har fordeler i form av at det skaper legitimitet og sikrer tillit. Og alt oppsummert er det trolig en fordel at vi har et velfungerende partssamarbeid i en krisesituasjon. Samtidig kan man bare spekulere i om konfliktnivået hadde vært høyere i den situasjonen vi står i, om vi ikke hadde hatt et oljefond som det nå brukes store summer fra for å «smøre» hele systemet.

Til tross for generøs bruk av oljepenger, er det likevel ikke mulig å unngå at noen grupper vil komme dårligere ut av krisen enn andre. Og det er også tendenser til at partssamarbeidet forsterker noen slike forskjeller. I et forhandlingsbasert system vil det naturlig nok være slik at de som har noe å forhandle om kan oppnå fordeler. Eksempelvis har ansatte ved norske sykehus oppnådd avtaler om forhøyede satser for overtidsarbeid i forbindelse med koronautbruddet. I en situasjon der mange i konkurranseutsatt sektor har blitt eller kommer til å bli arbeidsledige, er det fullt mulig å se for seg at slike ordninger kan bli en kilde til økt polarisering og høyere konfliktnivå mellom selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere i privat sektor på den ene siden, som mister inntektsgrunnlaget sitt og som dessuten har lav organisasjonsgrad, og ansatte i offentlig sektor på den andre, som både har trygge jobber, og som i høy grad er organisert og har gode kort på hånden i det forhandlingsbaserte partssamarbeidet.

Teksten er publisert i Civita-notatet Hva skjer etter koronakrisen?, som kan leses i sin helhet her:

Publisert: 29. mai 2020
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

arbeid resepsjon
Hege MoenMathilde Fasting

Arbeid må lønne seg

Dersom arbeidslinja skal fungere, må det faktisk lønne seg å arbeide.
VelferdsstatenØkonomiArbeid og sysselsetting
arbeid
Henrik Bjørøen

Regjeringens politikk hever terskelen for inkludering

Fleksibiliteten i norsk arbeidsliv strammes inn på bekostning av de mest sårbare.
ØkonomiArbeid og sysselsetting
Skole
Kristin Clemet

Trenger lærerne en ny streik eller en ny strategi?

Noen lærere er både dyktigere og mer flittige enn andre, og det er ikke urimelig at det skal lønne seg.
ArbeidslivUtdanning og forskning
Mats Kirkebirkeland

Kan AI overta jobben til en tenketank-arbeider?

Den nye chat-AI-roboten til Open AI gir gode svar på spørsmål om norsk politikk og ideologi. Men på spørsmål om Rødt er et sosialistisk eller kommunistisk parti, bommer den.
Arbeid og sysselsetting
arbeid fravær
Lars Kolbeinstveit

Sykelønnsdebatt på høyresiden

Hvis opposisjonen ikke makter å diskutere bedre, risikerer vi at Høyre i posisjon vil måtte fremme ugjennomtenkte kutt.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.
UlikhetArbeid og sysselsetting

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo