Svar til Brox: To ganger to er fire
Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes.
Publisert: 21. mai 2020
Ottar Brox kaller meg i Klassekampen 13. mai en «Civita-influenser» og spør om jeg ikke «lærte historie på skolen». Han sier også at jeg later som to ganger to er fem. Hvis formålet er en debatt om viktige ulikhetsspørsmål, er det vanskelig å forstå hensikten med å svare på den måten Brox gjør.
Brox er bekymret for økende ulikhet. Men han hopper over noen sentrale momenter, dersom det er situasjonen i Norge han vil diskutere. For eksempel er arveavgiften fjernet, men statens inntekter fra arvede midler forventes å øke i fremtiden, etter at regjeringen gikk fra skattlegging på arvetidspunktet til skattlegging av realiserte verdier.
Ulikheten slik den måles av SSB, var ikke markant større i 2018 enn ved årtusenskiftet. Det betyr ikke at alle mål viser fremgang. I mitt opprinnelige svar til Brox delte jeg hans bekymring for ulikhet på boligmarkedet og foreslo et mer nøytralt skattesystem for å gjøre det mindre lukrativt å investere i eiendom. Det svarer ikke Brox på.
Mitt poeng er at hvis vi ønsker lav ulikhet og en effektiv regulering av markedsøkonomien, så er kvaliteten på den politiske styringen avgjørende for å lykkes. Det er nettopp ved å ta hensyn til at to ganger to er fire at vi har lyktes så godt med å skape en vellykket norsk modell.
Innlegget er på trykk i Klassekampen 19.5.20.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
