Hva skjer med yrker og utdanning etter koronakrisen?

Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 28. mai 2020

Koronavirusets effekt på fremtidige yrkes- og utdanningsvalg er vanskelig å forutsi. Men det som virker mest sannsynlig, er at man får en forsterkning av allerede eksisterende trender i arbeidsmarkedet og økonomien, fremfor større og mer radikale endringer. Det norske arbeidsmarkedet har tidligere vist stor omstillingsevne. Vi ser også at utdanningsvalg påvirkes av konjunkturer og samfunnsendringer. En fjerdedel av søkerne til høyere utdanning i år oppgir i en undersøkelse fra UiB at koronaviruset har påvirket deres utdanningsvalg.

Andelen elever som velger yrkesfag og studieforberedende, har vært nokså stabil på rundt 50 prosent de siste årene. Det er lite som tyder på vesentlig større endringer i dette forholdstallet, men man vil nok se enkelte endringer i prioriteringene.

Innen yrkesfag kan det bli en økning innen bygg og anlegg og håndverksfag, som allerede før krisen hadde et udekket kompetansebehov, samtidig som det forventes økt etterspørsel etter denne typen kompetanse som følge av motkonjunkturpolitikk med offentlige investeringer. Innvandringen, som i de siste årene har vært betydelig lavere enn tidligere, er et stort usikkerhetsmoment i denne sektoren. Mange arbeidsinnvandrere fra EU har tradisjonelt arbeidet i byggesektoren, mens innvandring i seg selv øker etterspørselen etter bygg, bolig og infrastruktur generelt. Hvordan migrasjonen innad i EU vil endre seg som følge av koronakrisen, er foreløpig uklart.

Innen industrien er bildet mer delt. Oljeprisfallet vil redusere behovet for faglært arbeidskraft innen petroleumsnæringen og oljeservice, mens kronekursfall, motkonjunkturpolitikk og «det grønne skiftet» kan øke behovet for arbeidskraft innen tradisjonell industri og sjømatsektoren.

Allerede før koronakrisen var det stor mangel på yrker innen helsefag, særlig helsefagarbeidere. Eldrebølgen og økt fokus på helseberedskap vil trolig forsterke dette behovet. På kort sikt har man fått lavere etterspørsel innen servicenæringer som særlig er rammet av viruset, som for eksempel frisører, bevertning, overnatting, turisme, kultur og personlig tjenesteyting. På litt lenger sikt vil særlig reiselivsnæringen og kanskje også kultur trolig merke størst nedgang, på grunn av redusert konsum og endrede holdninger til smitterisiko. Nordmenn bruker flere ganger mer på konsum ved ferie- og forretningsreiser i utlandet enn tilsvarende konsum for utlendinger i Norge, hvilket delvis kan kompensere for etterspørselsfall i visse næringer. Svak kronekurs kan også ha en positiv effekt ved at flere tjenester i Norge blir billigere.

Foreløpige tall fra SSB viser at økningen i antallet arbeidsledige er størst blant personer med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning, men det er usikkert om dette er en midlertidig effekt som følge av de inngripende tiltakene mot enkelte næringer.

Også for yrker som krever høyere utdanning, er bildet uklart. Foreløpige tall fra SSB viser at økningen i antall arbeidsledige ikke er like stor i denne gruppen. Personer med høyere utdanning er trolig mer omstillingsdyktige og kan ofte bruke teknologi som opprettholder produksjonen. Denne gruppen har trolig også lettere for å finne nytt arbeid i det lokale arbeidsmarkedet, da mange bor i storbyområder.

Allerede før koronakrisen var det kompetansebehov innen en rekke profesjonsyrker i offentlig sektor som krever høyere utdanning, som for eksempel innen helse og utdanning. Større etterspørsel etter trygge jobber i offentlig sektor kan dekke dette behovet og gjøre konkurransen større. Behovet for kompetanse fra mer generelle studier innen humaniora, samfunnsvitenskapelige og juridiske fag og økonomi og administrasjon, vil trolig reduseres på grunn av lavere økonomisk vekst på kort og midlertidig sikt. Allerede før koronakrisen har denne gruppen en lavere andel studenter med relevant jobb etter studiene.

For yrker som tidligere har rekruttert ufaglærte og personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, vil man trolig se en negativ effekt, selv om koronakrisen viste betydningen av denne gruppen arbeidstakere. Mange har påpekt at denne gruppen arbeidstakere fortjener høyere lønn, etter at det er demonstrert hvor viktige de er for å holde samfunnsmaskineriet i gang. Men næringer som lager, transport, renholdsbransjen og renovasjon, detalj- og varehandel, restaurant og bevertning og flere serviceyrker i privat næringsliv, var allerede før krisen preget av negative trender som følge av teknologiske endringer, lave marginer og arbeidskraftkonkurranse fra utlandet. Koronakrisen endrer neppe dette bildet vesentlig.

Teksten er publisert i Civita-notatet Hva skjer etter koronakrisen?, som kan leses i sin helhet her:

Publisert: 28. mai 2020