Formuesskatt

Formuesskatt

Det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital, skriver Mathilde Fasting.

Mathilde Fasting

Publisert: 30. mai 2020

Thor Erik Braadland skriver i et innlegg fredag 22. mai at jeg bløffer om formuesskatten. Han mener at det ikke er riktig at eiere må ta ut utbytte for å betale formuesskatt, at flere andre land har formuesskatt og at jeg unnlater å nevne at mange land har eiendomsskatt.

For å ta det siste først: Norge er i en særstilling i Europa, fordi eierne av bedriftene må betale formuesskatt av verdier de har i bedriftene sine. Denne ordningen er det ingen andre land i EU/EØS som har i samme omfang som Norge. Det er riktig at mange land har eiendomsskatt. Det har vi også i Norge i mange kommuner.

For det andre er det utbyttene fra bedriftene som finansierer formuesskatten over tid. Sammenhengen ses tydelig når en ser på provenyet fra formuesskatten og fra utbytteskatten. Formuesskatten på arbeidende kapital, altså på næringsvirksomhet og bedrifter, har økt fra 2,2 mrd. kr. (nominelt) i 2005 til 10,6 mrd. kr. i 2020. Samtidig har utbytteskatten gått fra 0 i 2005 til 21 mrd.

kr. i 2020. Dette betyr at eierbeskatningen er 14 ganger høyere nå enn i 2005 i nominelle kroner. For ordens skyld har ikke formuesskatten for private aktiva økt på samme måten. Den har vært relativt stabil siden 2013.

Til sist mener Braadland at fjerning av formuesskatten vil føre til at mennesker med formue blir nullskatteytere. Jeg har analysert ligningstall og skattebidrag i perioden fra 2005 til 2015 fra en database BI har utarbeidet. Konklusjonen i denne analysen er at det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid i Norge hvis man eier bedrifter og har formuen sin i arbeidende kapital.

Innlegget er på trykk i Dagsavisen 28.5.20. Se også: