Fordelen med en god krise
De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først, skriver Torstein Ulserød.
Publisert: 29. mai 2020
De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først.
I forbindelse med koronasituasjonen har regjeringen iverksatt nye regler om såkalt rekonstruksjon for å hjelpe bedrifter som er truet av konkurs på grunn av krisen. Dette kom på plass uvanlig raskt, i likhet med mange andre koronatiltak. Den midlertidige loven om rekonstruksjon ble iverksatt «rekordfort» som Regjeringen selv uttrykte det.
Målet med de nye reglene er å hindre konkurser i virksomheter som under normale omstendigheter ville vært levedyktige, og dermed hindre at verdier og arbeidsplasser går tapt unødvendig. Reglene om rekonstruksjon erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Hensikten er å innføre et mer effektivt instrument for å rydde opp i gjeldsproblemene i virksomheter som har livets rett, og dermed unngå at virksomheten slås konkurs.
Den midlertidige loven om rekonstruksjon bygger i stor grad på en utredning av dommer Leif Villars-Dahl, «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», som var på høring i 2016. Denne utredningen viser at erkjennelsen av at det er behov for å gjøre noe med konkurslovgivningen ikke er ny i forbindelse med koronakrisen. Det har lenge vært klart at konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger har fungert dårlig, og at verdier og arbeidsplasser unødvendig har gått tapt som følge av dette. Mange mener vi burde fått nye regler om rekonstruksjon for minst 20 år siden, uttalte advokat og stipendiat Marie Meling i en podcast i regi av Civita nylig. Som det het i mandatet for utredningen fra Villars-Dahl fra Justis- og beredskapsdepartementet: «det (er) få vellykkede gjeldsforhandlinger som gjennomføres etter konkursloven. Det er derfor grunn til å vurdere om gjeldsforhandlingsreglene kan gjøres mer fleksible for å bidra til at bedrifter i større grad enn i dag kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.» Villars-Dahl pekte i forordet til utredningen på at situasjonen i norsk næringsliv medførte at behovet for gode regler for gjeldsforhandling (rekonstruksjon) var blitt mer aktuelt, med den dramatiske nedgangen i oljesektoren og leverandørindustrien. «Store deler av riggnæringen og deler av shippingnæringen har utfordrende tider. Mange selskaper i disse næringer har et stort behov for rekonstruksjon og lettelser i gjeldsansvaret.»
Men etter at utredningen var på høring i 2016, skjedde det ingenting før koronakrisen inntraff fire år senere. Om dette har gått «rekordfort», kommer med andre ord an på perspektivet. «Blant annet på grunn av nye EU-regler har utredningen så langt ikke vært fulgt opp», heter det i proposisjonen til den midlertidige rekonstruksjonsloven fra Regjeringen om hvorfor det ikke har blitt lagt frem forslag om endringer før nå. En kombinasjon av at det er komplekst og et fravær av følelsen av at det haster, kan nok ofte være en oppsummerende forklaring på hvorfor prosesser som dette gjerne tar tid. I tillegg gir det liten gevinst blant velgerne å innføre bedre konkurslovgivning.
I forbindelse med høringen i 2016 kom det, som det alltid gjør, flere innspill om ting som noen mener bør utredes nærmere. Det kan være fornuftig å ta seg tid til å følge opp slike innspill. Det er en del av demokratiet. Dessuten foregår det nesten alltid en prosess i EU man kan vente på. Selv om «alle» er enige om at det er behov for å gjøre endringer, er det dermed alltid mulig å anføre en rekke mer eller mindre gode grunner for ikke å gjøre det akkurat nå. Helt til det oppstår en krise som er så omfattende at konsekvensene ved ikke å gjør noe helt enkelt blir for store.
En fordel med kriser er derfor at det blir gjennomført en del ting som er bra også i en normalsituasjon. Det er positivt både på den måten at vi for eksempel trolig kommer til å ha en mer hensiktsmessig konkurslovgivning etter koronakrisen. Men det er også bra at det blir tydelig at det er mulig å gjennomføre endringer raskt. I beste fall medfører slike erfaringer at det kan bli litt lettere å gjøre noe også før det er helt krise.
Teksten er publisert hos Minerva 26.5.20.
Relatert
Realitetsorientering
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
