Formuesskatt

Partier som er opptatt av nasjonalt eierskap, må trå til nå

Det er positivt at regjeringen foreslår en liten lettelse i formuesskatten, men Sylvi Listhaug har rett: Regjeringen går ikke langt nok. Skal vi på sikt styrke lokalt privat eierskap i Norge, må skatten på arbeidende kapital fjernes helt.

Mathilde Fasting

Publisert: 6. juni 2020

Før Stortinget går fra hverandre, skal det vedta revidert nasjonalbudsjett for 2020. Forslaget fra regjeringen inneholder flere støttetiltak til næringslivet, men også forslag for å styrke norsk privat eierskap og stimulere til investeringer i flere norske arbeidsplasser, blant annet lettelser i formuesskatten på arbeidende kapital.

For et hotell på Vestlandet hjelper dessverre hverken en økning av verdsettelsesrabatten eller en mulighet til å utsette betaling av formuesskatten særlig mye. Har de ikke gjester, har de ikke inntekter. Kemneren har sikkert ikke lyst til å få senger eller restaurantbord i betaling. Eierne må betale fra de inntektene som driften gir.

Familien Utne har drevet hjørnesteinsbedriften Hotel Ullensvang i 174 år. Nå lurer femte generasjon på hvordan de skal komme seg gjennom året.

Eierne forteller til NRK at de har tatt opp lån på 15 millioner kroner for å kunne betale de ansatte og andre kostnader som påløper. Hver dag taper de 350 gjestedøgn. Inntektene er borte, men formuesskatteregningen forfaller uansett.

Bedrifter som Ullensvang hotell betyr mye for lokalsamfunnet. Ringvirkningene av alt de er engasjert i, er store. Engasjementet for arbeidsplassen de har ansvar for, går som regel langt utover selve bedriften.

Som hjørnesteinsbedrift bidrar hotellet også til andre private bedrifter, som lokalbutikken, blomsterbutikken og frisøren, den lokale snekkeren, rørleggeren, elektrikeren, barnehagen og skolen. I 2014 kjøpte Hotel Ullensvang varer og tjenester fra underleverandører for 32,1 millioner kroner, tilsvarende 22 årsverk.

Bærebjelken i Ullensvang er kulturen og naturopplevelsene. Ullensvang hotell strekker seg langt for å markedsføre de norske kvalitetene overfor sine besøkende. Som eierne slår fast: «Utlendinger kommer til Norge nettopp for å glede seg over norsk kultur og norsk natur, derfor må vi, som en lokal virksomhet, bidra til at de får oppleve dette.» Det betyr også at Ullensvang hotell indirekte støtter alt fra fjellguider til lokale treskjærere.

Lokale norske eiere, små som store, har en helt annen tilhørighet til samfunnet rundt virksomheten. Derfor vil de ofte gjøre vurderinger der helheten i verdiskapingen inngår. «Det har en verdi hvor du utøver eierskapet, altså en verdi knyttet til stedet der virksomheten drives», mener en eier på Vestlandet.

Det preger tenkningen og relasjonene som bygges, og det gir en stabilitet rundt virksomheten. Som en bedriftseier forteller: «Vi var som eiere involvert i lokalsamfunnet her på Sunnmøre, og vi satset betydelige midler på såkorn og oppstartbedrifter, rundt 30 til 40 bedrifter lokalt fikk over litt tid midler fra oss. På langt nær alle investeringene var lønnsomme, mye gikk også tapt.»

Man strekker seg langt for å klare seg gjennom kriser. Lettvinte løsninger bidrar som oftest til tap av navn og omdømme og ødelegger relasjoner man kan trenge siden. «Man går noen ekstra mil, fordi navn og rykte står på spill og er avhengig av at man står løpet ut.» Går bedrifter konkurs, er det ikke bare eierne som taper. Det gjør også lokalsamfunnet.

For verftene på Vestlandet og andre norske bedrifter som er truffet av sviktende etterspørsel, er situasjonen ganske lik som for Ullensvang hotell. Oljerelaterte virksomheter er i tillegg truffet av oljekrisen.

Vi lever av at vi har et levedyktig privat næringsliv som skaper verdier, og det er privat næringsliv som nå er rammet av økonomisk krise. Det er i privat sektor at mennesker permitteres eller blir arbeidsledige, og det er privat næringsliv som må sørge for at det igjen skapes nye og gode arbeidsplasser når krisen er over.

Innlegget er publisert i Nettavisen 4.6.20.