Offentlig eierskap

Privatisering kan være godt virkemiddel

Liberalisering er ikke alltid løsningen for å oppnå felles mål om velferd og trygge arbeidsplasser. Men når liberalisering gir bedre resultat enn radikale politiske tiltak, bør de brukes.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 24. mai 2020

I et innlegg i Varden lørdag 16. mai fremsetter Inge Jørgensen en rekke påstander om liberaliseringer i Norge, som fortjener et motsvar. Det er likevel ikke plass til å svare på alt i et kort svar.

Jørgensen fremstiller det som om undertegnede har kalt Stoltenbergs første regjering (2000-2001), som «den beste høyreregjering noen sinne.» Det er ikke vårt poeng. Aslak Versto Storsletten og jeg skrev et essay i Morgenbladet der vi forsøke å gi en forklaring på hvorfor Stoltenbergs reformer er populære på høyresiden. I motsetning til Jørgensen, som hevder Stoltenberg ikke har noe å være stolt av, mener vi det finnes argumenter for at mange av reformene var gode.

Etableringen av Oljefondet, under finansminister Arne Skauge (H), og senere handlingsregelen, som kom under Stoltenberg, har muliggjort ansvarlig politisk styring. Jørgensen mener alt er galt med delprivatiseringene. Et av de mange problemene med de heleide statlige selskapene var at det manglet en mekanisme for å gjenkjenne feil og dårlig bedriftsstyring, nemlig markedet.

De problemer som likevel i noen tilfeller oppstår med at delprivatiserte selskap blir for administrativt toppstyrt løses ikke med nødvendighet ved at staten blir en mer aktiv eier. Av erfaring vet vi at slikt lett politiseres, og andre dyre feil oppstår.

Jeg deler Jørgensen sin bekymring for høye boligpriser, men bruk av feil virkemidler for å hindre ulikhet på boligmarkedet, kan føre til nye problemer. Før liberaliseringen skapte prisregulering et svart marked, der én pris var kjent, mens en annen ble betalt «under bordet». Det ga selvsagt ulikhetsproblemer. En mulighet som bør diskuteres mer, er å gjøre skattesystemet mer nøytralt, slik at det blir mindre lukrativt å investere i eiendom fremfor næringsvirksomhet.

Jørgensen gir altfor enkelt liberaliseringer skylden for de problemer han mener å se. Liberalisering er ikke alltid løsningen for å oppnå felles mål om velferd og trygge arbeidsplasser. Men når liberalisering gir bedre resultat enn radikale politiske tiltak, bør de brukes.

Innlegget er publisert i Varden 22.5.20.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter