Garantiinntekt på 120 000 til alle som trenger det
En garantiinntekt med påbyggingsmodellen kan være nøkkelen til et bedre og enklere sikkerhetsnett for alle som trenger det, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting i VG.
Publisert: 16. mai 2020
Coronakrisen har ført til at svært mange mennesker trenger penger fra NAV. En garanti-inntekt hadde løst dette raskt og effektivt. I praksis vil en slik inntekt innebære at vi kan samle flere av dagens velferdsytelser i én ytelse og sørge for at den enkelt kan utbetales ved behov.
En garantiinntekt er ikke en borgerlønn, men den har mange av de samme fordelene som borgerlønn har. Borgerlønn er en betegnelse på en statlig utbetaling til alle borgere, uten forbehold. Borgerlønn betales ut uavhengig av andre inntekter, og prinsippet er at det skal være nok til å kunne dekke et minimum av levekostnader. En garantiinntekt vil begrenses til alle som trenger inntekter, uavhengig av årsak.
De vanligste argumentene mot borgerlønn i land som har omfattende velferdsordninger fra før, er som følger: En borgerlønn reduserer incentivene til å arbeide og bryter med kravet om at man må yte noe for å få noe, eller være i en situasjon der man er berettiget til å motta en ytelse. Å motta en ytelse uten å måtte gjøre noe for den, kan virke passiviserende.
En garantiinntekt vil kunne kombineres med lønnsinntekt eller andre inntekter. Hvem som helst kan når som helst få utbetalt en garanti-inntekt, enten ved et akutt økonomisk behov, men også som en varig, pålitelig og forutsigbar minste inntektssikring.
Norge har i dag et finmasket sikkerhetsnett for stønader som sikrer alle et minimum av midler til å leve av ved inntektsbortfall, men det er arbeidskrevende og ressurskrevende. Det ville være bra å forenkle NAV-systemet.
Før coronakrisen mottok annenhver nordmann en velferdsstønad fra det offentlige minst en gang i året. Én av tre i arbeidsfør alder mottok ytelse fra NAV som erstatning for egen inntekt. Seks prosent av befolkningen er til enhver tid sykemeldt fra sitt arbeid, og én av 10 nordmenn mottar varig uføretrygd. Hver nordmann fikk i snitt utbetalt 80 000 kroner fra NAV i 2017, det vil si ca. 6 700 kroner i måneden.
En garantiinntekt kan, som et eksempel, ta utgangspunkt i 10 000 kroner i måneden, eller 120 000 kroner i året, noe som er ganske likt det en student får utbetalt fra Lånekassen eller nesten dobbelt så mye som veiledende sosialstønad. Forslaget, som presenteres av Hege Moen i et nytt Civita-notat, innebærer at man kan tjene ytterligere 200 000 kroner i året, det vil si 320 000 kroner totalt, før utbetalingene reduseres. Det er på nivå med forventet årsinntekt for ufaglærte, i yrker som for eksempel kjøkkenassistent, butikkmedarbeider, servitør, hjelpearbeider, skogbruksarbeider, renholder, barnehage- og SFO-assistent, postbud, telefonselger og hjemmehjelp.
Et dilemma ved en slik garantert minsteinntekt, er at man risikerer å svekke insentivene til å arbeide for dem som så vidt tjener mer enn garantert minsteinntekt. Utfordringen kan dempes ved en gradvis avkortning mot inntekt. Beløpene som skisseres her kan justeres, og avkortningen av stønaden mot inntekt kan gjøres på ulike måter.
Det er en kjent sak at ugunstig arbeidstid, ensidig arbeid, fysisk krevende jobber og tungt relasjonelt arbeid belaster de ansatte. Mange av de som arbeider i lavtlønnsyrker, eksempelvis innen helse og omsorg, transport og lagring, har et høyere sykefravær og potensielt behov for reduserte stillinger over tid, dersom arbeidstakerne skal klare å stå i jobb til de blir 67 år. Særlig for eldre arbeidstakere blir en redusert stillingsprosent en tilpasningsløsning for å kunne bli i jobb, siden alternativet ofte er hyppige sykemeldinger og uførepensjon.
I tillegg til garantiinntekten foreslås en påbyggingsmodell med standardiserte tillegg, for å erstatte ytterligere velferdsytelser i NAV. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser. Med påbyggingsløsningen vil garantiinntekten, inkludert maksimalt tillegg, samlet kunne gi en velferdsutbetaling opp mot en maksinntekt på 370 000 kroner per år, hvilket ikke er ulikt maksimal utbetaling av uføretrygd i dag.
Garantiinntekten bør kunne utløses via en selvbetjeningsløsning for månedlig utbetaling. En digital løsning kan sørge for oppdatert oversikt over akkumulert inntekt, sammen med utbetaling av garantiinntekt og eventuelle tillegg.
Ordningen med garantiinntekt og standardiserte påbyggingstillegg vil eksempelvis kunne erstatte kontantstøtten, arbeidsavklaringspenger (AAP), engangsstønaden, overgangsstønaden og uføretrygden slik vi kjenner den. Dagpengeordningen og kompensasjonsgraden på sykepenger bør også justeres. Den langsiktige målsettingen vil være å effektivisere og avbyråkratisere NAV.
Coronakrisen viser med all tydelighet at mange utsatte grupper i samfunnet ikke vil være tilstrekkelig forsikret mot arbeidsledighet og tap av inntekt, delvis eller helt. Garantiinntekt med påbyggingsmodellen kan være nøkkelen til et bedre og enklere sikkerhetsnett for alle som trenger det.
Innlegget var publisert i VG 14. mai 2020.
Relatert
SVs nysosialistiske økonomi er rik på illusjoner og sosialt sprengstoff.
Arbeid må lønne seg
Bergs regnestykker hjelper ingen eiere
Skattene for norske, private eiere har økt
Å gamble med fellesskapets Energi
