Økonomi og velferd
Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk
Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai
onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk
Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd
Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd
Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd
En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd
Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter
Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter
Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt
Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø
Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter
Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap
En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk
Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
Økonomisk politikkPengepolitikkEU og EØS
Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS
Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn
Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd
Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider
Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS
Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet
Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd
Island, EU og EØS (2)
BREV nr. 52
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
EU og EØS
Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?
Ikke noe kan erstatte produktive incentiver
Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt» slår på en overbevisende måte hull på myten om at det først og fremst er oljen og en klok stat som har gjort Norge rikt.
Økonomisk politikkNæringspolitikk
«Make Norway Great Again»
Boken «Landet som ble for rikt» engasjerer. Men fremstillingen er preget av overdrivelser og unøyaktigheter og bidrar dermed til svartmaling av norsk økonomi. Den kraftige medisinen som foreslås, er også vanskelig å ta på alvor.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Øvre Schlesien – en forløper til EU
BREV nr. 51
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
EU og EØS
EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.
Alternativer til et EØS uten Island
Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.
EU og EØS
Fleksibilitet i arbeidslivet er et gode
Mímir Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at de som bruker fleksible ordninger, jukser.
Arbeid og sysselsetting
Bistandsblogg: Behovet for norsk ledelse i global helse
Norges langvarige innsats i global helse har gitt oss en internasjonal lederstatus som nå er i ferd med å forsvinne. Med høy risiko for en ny og kostbar pandemi er det lurt at Norge igjen tar på ledertrøya.
Bistand og utvikling
Islandsk EU-avstemning får konsekvenser for Norge
Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?
EU og EØS
Skjermingsfradraget skjermer kun innskutt kapital
Konklusjonen er at skjermingsfradraget i realiteten betyr svært lite og i liten grad reduserer effektiv skatt for næringsdrivende flest.
FormuesskattSkatt og avgifter
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
KrF-leder Dag Inge Ulstein mener at jeg «tar feil» om lek for seksåringer, og at jeg gjengir evalueringen av «seksårsreformen» feil. Ingen av delene er riktig.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig. Her er noen ideer om hvordan.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Den hellige norske organiseringen av kraftnettet
NVEs kart over områdekonsesjoner til lokale og regionale kraftnettselskaper minner om organiseringen av Det tysk-romerske riket.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
Regjeringens boligmelding – for mye og for lite
Regjeringen treffer greit på situasjonsbeskrivelsen, men meldingens søkelys på distriktene er for sterkt, og et av de mest kraftfulle virkemidlene for å møte utfordringene i boligmarkedet, skatte- og avgiftspolitikken, blir knapt berørt.
Økonomisk politikkNæringspolitikk
Lykkelandet trenger ikke innovasjon, men det gjør Norge
Rike lands produktivitetsvekst kan stort sett tilskrives innovasjon, og nær alle store, transformerende innovasjoner kommer fra hurtigvoksende, nye bedrifter.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Hvorfor prioriteres landbruk i norsk bistand?
Det er flere uklarheter i regjeringens premisser for at landbruk bør prioriteres i bistanden.
Bistand og utvikling
Skattekonkurransen
Norge har den strengeste og mest omfattende formuesskatten og en av Europas høyeste utbytteskattesatser. Det hjelper lite at folk flest i Norge har gunstig boligbeskatning.
FormuesskattSkatt og avgifter
Mangel på økonomisk styring, ikke «trygg økonomisk styring»
Stadige ekstrabevilgninger lærer beslutningstagerne i det offentlige: «Bruk mer penger enn rammene i statsbudsjettet. Det kommer mer».
Økonomisk politikk
Demokratiets kommende seier
BREV nr. 50
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
DemokratiDemokrati og rettigheterEU og EØS
Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.
Kronekursen er svak, men det gjelder ikke økonomien
En passe svak kronekurs vil lette omstillingene norsk økonomi skal gjennom. Når oljealderen er på hell, vil oppstartsbedrifter i andre næringer oppleve bedre tilgang til risikokapital.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
En innvandringspolitikk for det kommende århundre
Norge trenger fortsatt innvandring. Men innvandringspolitikken må skape mindre konflikt og bli mer bærekraftig.
Innvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Skatt i teori og praksis
Eierskattene i Norge har økt. Menons rapport viser det, og det gjør også summen av betalt formuesskatt. Det bør bekymre alle som er opptatt av å utvikle norskeid næringsliv.
FormuesskattSkatt og avgifter
Den europeiske påtalemyndighet
BREV nr. 49
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EU og EØS
EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.
EØS-avtalen og valget på Island
Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge.
EU og EØS
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstaten er et pyramidespill
Skal vi bevare velferdsstaten slik vi kjenner den, må den reformeres.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Høyresidens strenge fraværsgrense ble forrige uke byttet med regjeringens enda strengere fraværsgrense. Det er antakelig en god ting.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
Mer menneskelig kontakt krever nye tanker
Lars Kolbeinstveit svarer Steinar Mørk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Norges handelspolitikk må styrkes
USAs nyvalgte president Donald Trump byr opp til en handelskrig som vil gå hardest utover verdens fattige.
HandelInternasjonal økonomiBistand og utvikling
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
BREV nr. 48
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheterEU og EØS
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.
Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
Folkeavstemningen om EU i 1994
BREV nr. 47
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
EU og EØS
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterArbeid og sysselsetting
Hvorfor reduseres ikke skattene?
Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.
Skatt og avgifter