Handel

Trumps handelskrig er et politisk valg, ikke forhåndsbestemt

Steinar Juel svarer Jo Inge Bekkevold. Under Juels svar finner du også et svar fra Bekkevold.

Publisert: 5. februar 2025

Jo Inge Bekkevold ved Institutt for forsvarsstudier har rett når han i en kronikk i Aftenposten 3. februar skriver at vi sannsynligvis er «vitne til det mest radikale bruddet i amerikansk økonomisk politikk siden andre verdenskrig». Men Bekkevold får det til å høres ut som at handelskrigen som nå er igangsatt, er forutbestemt av endrede maktforhold i verden, særlig med Kinas fremvekst.

USAs politikk overfor Kina er valg de gjør, og har gjort. Under president George W. Bush la hans finansminister Hank Paulson opp til et partnerskap med Kina. Hans vurdering var at Kina kommer til å bli en stormakt enten USA liker det eller ikke. Da er det bedre for USA å samarbeide enn å ha Kina som en motstander. Partnerskapspolitikken ble i stor grad videreført under president Obama, så fullstendig avviklet i Trumps første periode. Biden videreførte i stor grad Trumps linje overfor Kina.

Etter min oppfatning har Hank Paulson rett. USA kan forsinke Kinas vekst, men ikke hindre den. Når en part, her USA, bryter med samarbeidslinjen og straffer den andre økonomisk, eskalerer det hele i en negativ spiral.

Jeg er også enig med tidligere finansminister Larry Summers, når han til CNN nylig sa at det ikke har noen mening, ut fra noe som helst politikkmål, å starte handelskrig mot lojale og gode naboer og allierte som Canada og Mexico, og etter hvert EU. USA skyver gode allierte fra seg, skader egen økonomi og reduserer kjøpekraften til velgerne. USA svekkes. Forhåpentligvis vil velgerne reagere før svekkelsen blir for stor.

Les også svaret fra Jo Inge Bekkevold:

USAs Kina-politikk styres nå av Kinas militærmakt

I en replikk hos Civita stiller økonomen Steinar Juel to spørsmål ved min analyse (kronikk i Aftenposten) av USAs økonomiske politikk. For det første mener Juel at USAs handelskrig med Kina er et politisk valg USA selv gjør, og at det ikke er forutbestemt av endrede maktforhold i verden. For det andre antyder Juel at USA burde ha opprettholdt sin engasjementspolitikk overfor Kina, og viser til den politikken USAs president George W. Bush (2001-2009) og hans finansminister Hank Paulson (2006-2009) førte overfor Kina for snart 20 år siden.

Juel har selvsagt rett i at statsledere alltid har et valg, men staters handlingsrom er ikke like stort til enhver tid, det varierer avhengig av den nasjonale og internasjonale konteksten. Som jeg forklarte i min kronikk i Aftenposten så er det én faktor som mer enn noe annet påvirker staters handlingsrom, og det er fordelingen av makt i det internasjonale systemet, eller antall stormakter. Den viktigste indikatoren for å måle staters makt er militærmakt, og nå kommer vi til kjernen i hvorfor USAs økonomiske politikk overfor Kina er annerledes nå enn for 20 år siden.

I 2001, da George W. Bush tok over som USAs president, var USAs militærbudsjett mer enn ti ganger større enn Kinas, og USA var den eneste stormakten i det internasjonale systemet. I 2016, da Donald Trump startet sin første periode som president var imidlertid USAs militærbudsjett kun fire ganger større enn Kinas, og forspranget minsker for hvert år. I 2023 var forholdstallet redusert til 1/3, og hvis man tar hensyn til kjøpekraftsparitet er avstanden betydelig mindre. USAs Kina-politikk styres nå i all hovedsak av Kinas økte militærmakt, og i lys av dette er det ingen overraskelse at USA kobler sin økonomi fra Kinas og samtidig innfører toll på kinesiske varer. Frykten for Kinas økte militærmakt har de siste årene vært så sterk i USA at demokratene og republikanerne faktisk har vært enige om at USA ikke har noe annet valg enn å endre sin Kina-politikk.

For øvrig er jeg helt enig med Juel i at Trumps handelskrig mot gode naboer og allierte er en dårlig strategi som vil svekke USAs posisjon og skade internasjonal økonomi. Den største bekymringen nå bør imidlertid være hvordan USAs demokrati rives i stykker. Vi er nå ikke bare vitne til hvordan internasjonal økonomisk orden endres, men også hvordan vektskålen mellom demokratiske og autoritære regimer tipper i sistnevntes favør.

Bekkevold er seniorrådgiver ved Institutt for forsvarsstudier og tidligere norsk diplomat. Bekkevold underviser i geopolitikk ved Forsvarets Høgskole, og har skrevet flere bøker om Kina, internasjonal politikk og økonomi.

Publisert: 10. februar 2025