EU som europeisk superstat?
I forholdet mellom Europa og USA er det skapt en usikkerhet, som neppe vil gå helt bort. En fransk general mener, i følge VG 27.02.2025, at en europeisk superstat, med egne forsvarsstyrker, er en ønskelig utvikling.
Publisert: 13. mars 2025
Av Per Christiansen, jurist i Civita
I 1946 forsvarte Winston Churchill tanken om et United States of Europe, som en partner for USA og Storbritannia i den begynnende kalde krig. Europeisk samling er EUs idegrunnlag, først i kull- og stålfellesskapet (1952) som «den første grunnstein for et mer omfattende og dypere fellesskap mellom folk» i «et fremtidig skjebnefellesskap»; og deretter i De europeiske fellesskap (1957) ved å legge «grunnlaget for en stadig nærmere sammenslutning av de europeiske folk». Et mål om en føderalstat hadde da en tilslutning, men dette mål møtte etter hvert motstand. For eksempel ønsket den franske president de Gaulle i 1960-årene snarere et ‘Europa av nasjoner’ enn et ‘Europas forente stater’. I Maastricht-traktaten (1992) besluttet EU-statene å «markere en ny etappe i den europeiske integrasjonsprosess».
Det er i dag ingen alminnelig tilslutning til at EU-samarbeidet bør bli en føderal statsdannelse. Noen regjeringer og flere populistiske partier i EU er kritiske, og mener integrasjonen har gått for langt. For eksempel i Tyskland står Alternative für Deutschland for en nasjonalistisk linje med «Unser Land Zuerst» og «Freihet statt Brüssel». Den ungarske regjering har lenge svømt mot strømmen i EU.
Nå har imidlertid USAs gamle president satt NATO-samarbeidet og Russlands angrepskrig i Ukraina i nytt lys. Mye tyder derfor på at europeiske stater må få til et forsvarssamarbeid. At dette skjer innenfor NATO er meget ønskelig, men alliansen går ikke lenger enn det USA ser seg tjent med. America first-politikken gjør utviklingen usikker.
En forhandlet traktat (1952) forelå mellom Frankrike, Tyskland, Italia og Benelux-landene om Det europeiske forsvarsfellesskap. Den franske nasjonalforsamling avviste imidlertid traktaten. Forsvarssamarbeidets tid var ikke kommet. En assosiasjon kan være til Werner-rapporten (1970) om en felles valuta. Først femogtyve år senere fant de 12 EU-stater sammen i Maastricht om en felles valuta. I dag bør euroen ses som veletablert.
Tiden kan nå – etter gode 70 åt – ha kommet for et forsvarssamarbeid mellom mange europeiske stater. Storbritannia må være med. Blir Frankrike, Tyskland og Storbritannia enige om dette, vil mye falle på plass. Det blir ikke lett, men ser ut til å være nødvendig. Europeisk forsvarsevne må styrkes. Europeiske NATO-stater bør inviteres med. Dette fordrer mer integrasjon. Mer nasjonalisme er ikke svaret.
EU-retten springer ut av folkeretten, og regnes i dag som egen rettsorden som er felles for EU-statene. EUs modell kan ses som velegnet for forpliktende samarbeid i et europeisk mangfold med sikte på fred, forsoning og økonomisk fremgang. Dette har ført til at EU har vokst i bredde fra seks til 27 stater, og i dybde ved en stadig integrasjon i et marked, som etter hvert er utviklet på samfunnsområder av betydning for markedet, slik som justis-, utenriks- og sikkerhetssektorene. Nå står forsvarssektoren for tur.
I en føderalstat har føderale myndigheter kontroll med fellesoppgaver, mens delstatene har kontroll med ‘de nære ting’. I Maastricht ble EU-statene også enige om gradvis å utforme «en felles forsvarspolitikk som vil kunne føre til et felles forsvar». Mario Draghi, den tidligere europeiske sentralbanksjef og senere statsminister i Italia, har brukt uttrykket en ‘pragmatisk føderalisme’. Dette kan ses som en nokså dekkende beskrivelse av EU-samarbeidet.
EU-samarbeidets institusjonelle ordning er en føderal modell, med en separasjon av felles oppgaver under felles kontroll, og nasjonal kontroll der dette gir bedre løsninger. Under vår folkeavstemning om EU i 1994 var det et argument, at dersom Norge gikk inn i EU kom vi ikke ut igjen. Argumentet var galt den gang, og Brexit har nå gitt svaret. EUs modell er en god ordning for suverene stater: Hvis en EU-stat ikke lenger kan godta samarbeidet eller retningen det tar, for eksempel en felles forsvarspolitikk og et felles forsvar, kan EU-staten forlate samarbeidet. Det vil ikke bli krig – for ikke å si borgerkrig – av den grunn!
Den europeiske samling i EU og mottoet «Forent i mangfold», kan vise vei for andre stater og folk som ønsker å ordne et virkningsfullt samarbeid seg i mellom. Skjer dét, kan det forrige EU-formannskaps slagord, «Make Europe Great Again», få et annet meningsinnhold enn det den ungarske regjering må ha tenkt.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
