Nato og EU forenes, Norge marginaliseres
Nato og EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk blir stadig mer samkjørt. Ikke minst på nordisk nivå. Hvordan påvirker dette Norges posisjon?
Publisert: 1. mars 2025
I løpet av noen uker har USAs president Donald Trump og visepresident J. D. Vance gitt Ukraina skylden for at krigen startet, kalt Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj en diktator, gitt støtte til AfD i Tyskland, truet Danmark med å kjøpe Grønland og bedt Europa passe på seg selv eller rydde opp.
Spørsmål om Ukrainas fremtid handler nå om en «deal» mellom Trump og Putin. Trump ser ut til å ha innledet et solospill uten sine europeiske allierte i Nato i forhandlinger med Russlands president Vladimir Putin og uten Ukraina selv.
Møter av stor viktighet for Norge
Norge er med i Nato, men ikke i EU. Det er nå nesten daglige møter mellom EUs ledere om Europas sikkerhet, forholdet til Russland og til USA, og om situasjonen i Ukraina. Det er møter som er av stor interesse og viktighet for Norge.
I mai 2024 skrev daværende forsvarsminister Bjørn Arild Gram fra Senterpartiet under en partnerskapsavtale med EU om et tettere forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Det er en partnerskapsavtale med EU uten politisk medbestemmelse.
Spørsmålet jeg stiller er om denne situasjonen er den best mulige for Norge.
Intensjonen med avtalen er blant annet å styrke samarbeidet med EU om krisehåndtering, forsvarsindustri, romfart, kritisk infrastruktur og hybride trusler. Gram grunnga avtalen slik: «Russlands fullskala invasjon av Ukraina har endret våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Nato er og forblir ankerfestet for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Samtidig tar EU i større grad initiativ til også å fylle roller som er viktige for Nato».
Mens utenriksminister Espen Barth Eide sa det slik: «Med denne partnerskapsavtalen samler vi trådene i vårt samarbeid med EU. Dette gir oss et fundament for det samarbeidet vi allerede har, samtidig som vi peker på områder hvor vi er tjent med å samarbeide mer i fremtiden».
Ikke politisk medbestemmelse
Gjennom dette partnerskapet åpnes det for at Norge kan inviteres til ministermøter i EU og det formaliserer en årlig dialog om sikkerhet og forsvar på politisk nivå. Men det gir ikke noen form for politisk medbestemmelse i utformingen av EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, selv om Norge deltar i de tre EU-initiativene: Det europeiske forsvarsfondet (EDF), European Defence Agency (EDA) og PESCO-prosjektet om militær mobilitet.
Regjeringen arbeider også for deltagelse i EUs nye Space-program Secure Connectivity, men Norge er foreløpig ikke blitt med. Fra norsk side har vi ingen politisk innflytelse på utviklingen. Det er et forsvars- og sikkerhetspolitisk problem rent strategisk, men også problematisk fra et demokratisk ståsted.
En endret nordisk dimensjon i forsvars- og sikkerhetspolitikken. I april 2024 la et regjeringsoppnevnt utvalg frem en offentlig utredning (NOU) som skulle se på alternativer til EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU.
Her kom det blant annet frem at med Donald Trump som USAs neste president, øker usikkerheten i Europa med hensyn til hvilke utenrikspolitiske konsekvenser dette vil kunne få for Europa som sådan, for EU-samarbeidet og for de enkelte europeiske landene. Det er i ferd med å se konjunkturene av nå, bare en måned etter at Donald Trump inntok Det hvite hus.
Som det fremgår av denne utredningen, vil det kunne oppstå et behov for å knytte Norge nærmere opp til det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU. Ikke minst fordi Finland og Sveriges medlemskap i Nato, og Danmarks opphevelse av sine restriksjoner mot EUs felles forsvars- og sikkerhetspolitikk, vil kunne endre det nordiske samarbeidet på dette området.
Det er ikke bare mellom de to organisasjonenes sekretariater at forholdet mellom Nato og EU er blitt tettere over tid. Som den siste fremdriftsrapporten om Nato-EU-samarbeidet fra juni 2024 viser, har spesielt den politiske dialogen og et felles budskap til omverdenen fra EU og Nato blitt styrket. Denne politiske dialogen er ikke Norge en del av.
Hvilke utfordringer står Norge overfor i denne sammenheng?
Verden er blitt mer utrygg de siste årene. Stadig flere land har gått i ikke-demokratisk retning og det er krig i Europas nærområder. Samtidig har valget av Donald Trump til president i USA skapt større grad av usikkerhet rundt det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i Nato.
Norge på utsiden?
Internasjonale organisasjoner og regelverk er noe små land som Norge er helt avhengige av, og USAs eventuelle nedtoning av et multilateralt internasjonalt samarbeid vil kunne true Norges forsvarspolitiske sikkerhet. Vi må derfor kunne spørre:
- Er det i Norges interesse å stå på utsiden av det politiske samarbeidet mellom Nato og EU, mens våre nordiske naboer deltar i dette fullt ut?
- Hvis det er tilfelle, hva er argumentene for at det er bedre for Norge ikke å ta del i det politiske samarbeidet mellom Nato og EU enn å være en del av dette?
- Hvis valget av Trump til president i USA nå fremover vil påvirke landets forhold til Nato, vil det være i Norges interesse å søke om medlemskap i EU, eller å forbli på utsiden?
Teksten er publisert i Altinget 27.2.2025.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
