Velferdsstaten

Utfasing av private fra barnevernet fører til dårligere tjenester

I snart fire år har regjeringen ført den politikken som Broch og Fjeldavli tar til orde for. Resultatet har vært betydelige overskridelser av tildelte budsjettrammer.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 23. februar 2025

I et svar til mitt innlegg om krisen i barnevernet, tar Ole Jacob Broch og Axel Fjeldavli fra Agenda til orde for økt offentlig kapasitet i barnevernet. Dette har vært regjeringens politikk i snart fire år – og det har åpenbart ikke fungert.

Allerede i Hurdalsplattformen proklamerte regjeringen at kommersielle aktører skulle fases ut av barnevernet. Målet var at det skulle skje i 2025. Det gikk fort galt. 

Følgene ble blant annet at disse barnevernsleverandørene bygget ned sin kapasitet. Samtidig klarte ikke offentlige institusjoner å kompensere for det. 

Sommeren 2023 kalte daværende barne- og familieminister Kjersti Toppe inn de private aktørene til krisemøte om situasjonen. Toppe ba om hjelp fra de samme aktørene som regjeringen ønsker å kaste ut av sektoren.

Og hjelp fikk hun.

Politikken fungerer ikke

Private leverandører har vist seg å ha fleksibilitet og kompetanse til å ivareta de farligste og mest sårbare barna. Offentlige institusjoner har ikke ønsket eller evnet det.

I snart fire år har regjeringen ført den politikken som Broch og Fjeldavli tar til orde for. Resultatet har vært betydelige overskridelser av tildelte budsjettrammer. Samtidig, og vel så alvorlig, har det vært store problemer med å ivareta bistandsplikten, slik at enkelte barn har blitt stående uten tiltak som de har krav på. 

I tett samarbeid med Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Bufdir har Deloitte og Oslo Economics utarbeidet en rapport på over 200 sider. Rapporten viser at det er uklart hvorfor og hvordan det skal gi bedre kvalitet og et bedre tilbud for barna å være plassert på offentlige institusjoner, og den konkluderer blant annet med at kommersielle tilbydere kan bidra til mer formåls- og kostnadseffektive tjenester på lang sikt.

Istedenfor å fortsette å føre en politikk som ikke fungerer, burde regjeringen lytte til rådene fra Deloitte og Oslo Economics. De kommer med 14 anbefalinger.

Fire av disse handler om å legge bedre til rette for private. 

Teksten er publisert i Altinget 21.2.2025.

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd

Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.

VelferdstjenesterVelferdsstaten

Mathilde FastingHege Moen

Målrettet støtte

Kan en ny velferdsmodell gi målrettet inntektsløft til de som trenger det, som dagens lønnsforhandlinger ikke synes å klare?

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde FastingHege Moen

Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting

VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Eldrebølgen – overdrevne krisescenarier?

Det er ikke helt lett å forstå hva som er strategien for håndteringen av den voksende eldre befolkningen.

VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft