Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
EU, Europa, Europaparlamentsvalg, valg, valgurne, Flagg, stjerner
iStockphoto.com
EU og EØS

Bondevik har rett – Norge bør søke medlemskap i EU

Kjell Magne Bondeviks forslag om å først avgjøre om Norge skal søke EU-medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene.

Mathilde Fasting

Publisert: 6. februar 2025

Tidligere statsminister og KrF-leder, Kjell Magne Bondevik, er i dag positiv til EU. Hadde det vært en folkeavstemning for medlemskap nå, hadde Bondevik stemt ja. Øystein Djupedal, tidligere nestleder i SV, mener det er på tide at SV og andre partier nå diskuterer norsk EU-medlemskap (29. januar). På femårsdagen for Brexit i Storbritanniaviste meningsmålingene at 55 prosent av britene mener at det var feil å gå ut av EU, og en annen meningsmåling viser at 57 prosent vil inn i EU igjen og bare 30 prosent mener at det var riktig å forlate EU. 

Denne uken ble det også brudd mellom Ap og Sp på grunn av tre EU-direktiver. Financial Times dekket saken og skriver at mange EU-land mener at Norge ikke bør true EU med å stenge kabler, og en EU-ambassadør i Oslo uttalte at EU er ikke fornøyd med Norge, Norge fremstår som egoistisk som vil ha strømmen sin selv og selge gass svært dyrt til EU.

Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og parlamentarisk leder Marit Arstad mener at EU ikke kan true Norge og heller ikke bringe inn andre EU-saker i energidebatten, men det er ønsketenkning. 

Konstruktivt fra Bondevik

I motsetning til debattene om norsk EU-medlemskap i 1994 er energi, klima, forsvar, sikkerhet og beredskap nå svært viktig. Disse tingene henger sammen. Russlands angrep på Ukraina førte til kutt av russisk gass. Sabotasje i Østersjøen skjer på kommunikasjonskabler. EU hjelper NATO med en rekke praktiske forhold når det gjelder krigen i Ukraina, og slik kan en fortsette. 

Det er mange områder EØS-avtalen og våre tilhørende avtaler med EU ikke dekker, og det gjelder også områder Norge ønsker å være med på, som programmene for helseberedskap eller satellittovervåkning.

Derfor er det litt merkelig å høre på debatter hvor utgangspunktet er at det EU gjør, ikke er i Norges interesse. Realiteten er at det er svært mye EU gjør, som vil gagne Norge.

EU er ikke perfekt, men som Winston Churchill sa: «Many forms of Government have been tried, and will be tried in this world of sin and woe. No one pretends that democracy is perfect or all-wise.»

Parallellen til EU er at EU ikke er perfekt, men bedre enn alternativene.

Det er kanskje det Bondevik ville få frem da han sa at han nå er 70 prosent for EU og 30 prosent mot. Hans forslag om å først avgjøre om Norge skal søke medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene, som først sa nei og deretter forhandlet frem en avtale som nå langt over 50 prosent av velgerne angrer på. 

Innlegget er publisert hos Altinget 4.2.2025.

Publisert: 6. februar 2025
Kjell Magne Bondevik EU-medlemskap
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Sauer på New Zealand, landbruk, bondegård, landskap, sau, landbrukspolitikk, subsidier, landbruksubsidier
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Realitetsorientering

EUs jordbrukspolitikk skal sikre bonden, beredskapen og bosetningen; slik også norsk jordbrukspolitikk skal.
EU og EØSNæringspolitikk
Euro
Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 
PengepolitikkEU og EØS
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.
EU og EØSNæringspolitikk
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo