EU og EØS

BREV nr. 62

De forente staters 47de president liker ikke Den europeiske union. Han påstår EU ble skapt for å utnytte USA. Påstanden bør falle på sin egen urimelighet, men kan kanskje likevel feste seg hos noen. Den bør derfor motsies – også i en norsk sammenheng. 

BREV nr. 61

EØS-avtalen er ikke materielt endret siden 1994, mens EUs traktatrett er endret flere ganger. Dette kan svekke rettslig ensartethet i EØS. Høyesterett i storkammer har nylig bidratt til klarhet i et slikt tilfelle.

BREV nr. 60

Det er rimelig å si at det er flertallet av medlemsstatene som styrer EU ved Ministerrådet. Men de største EU-stater har nok mindre innflytelse i EU enn det de har vært vant til i europeisk historie. Rådets ordinære voteringsordning kan illustrere dette.

BREV nr. 59

Med en gammel, ny president i USA, skjer geopolitiske forandringer i høyt tempo. Norge må finne sin plass i en endret verdensorden. Det bør vurderes om en søknad om å forhandle om norsk EU-medlemskap best avgjøres ved folkeavstemning. I så fall må en ny folkeavstemning avgjøre om et forhandlingsresultat gir grunnlag for EU-medlemskap.

EFTA-domstolens praksis er et velbegrunnet avvik fra EU-domstolens praksis, og kan ses på som bruk av et handlingsrom.

BREV nr. 58 (dobbeltbrev)

Statenes suverenitet er grunnleggende i folkeretten, men tradisjonell folkerett er en ‘svak’ rettsorden. Internasjonalt samarbeid bør derfor forsterkes, når det er mulig. Det gjelder både hvordan bindende regler blir til, men ikke minst hvordan de håndheves ved doms- og tvangsmakt. EU viser hvordan dette kan skje mellom en større gruppe stater.

Skal vi tro dagens europeiske ledere, er Europa klar til å ruste opp. Men hva sier velgerne? Jeg er sannelig ikke sikker på at Europa er villig til å ofre det som trengs for å gjøre oss godt nok i stand til å ivareta egen sikkerhet.

I forholdet mellom Europa og USA er det skapt en usikkerhet, som neppe vil gå helt bort. En fransk general mener, i følge VG 27.02.2025, at en europeisk superstat, med egne forsvarsstyrker, er en ønskelig utvikling. 

BREV nr. 57

Finske velgere er fornøyd med EU-medlemskapet. Dette er det gode grunner til. Grunnene styrker dessuten den finske stemme i EU.

Nato og EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk blir stadig mer samkjørt. Ikke minst på nordisk nivå. Hvordan påvirker dette Norges posisjon?

BREV nr. 56

Å sikre et europeisk forsvarssamarbeid er nødvendig. Her er noen tanker om hvordan et slikt samarbeid kan ta form.

Ei farlegare og meir uføreseigbar verd burde få politikarar som vil noko med politikken til å søke gode løysingar kor dei finst.

BREV nr. 55

Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.

BREV nr. 54 (dobbeltbrev)

Mange ser Den europeiske union som et ‘fredsprosjekt’, og EU ble i 2012 tildelt Nobels fredspris. EU-motstandere syntes det var feil, eller i det minste upassende. Ulike vurderinger er nok mest avhengig av om man har tillit til EU eller ikke.

Kjell Magne Bondeviks forslag om å først avgjøre om Norge skal søke EU-medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene.

BREV nr. 53

Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk. 

Islandske velgere vil avgjøre spørsmålene knyttet til EU-medlemskap uten hensyn til Norge.

BREV nr. 52

Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?

BREV nr. 51

EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.

Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.

Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?

BREV nr. 50

Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.

BREV nr. 49

EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.

Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge.

BREV nr. 48

EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

BREV nr. 46

Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.

BREV nr. 45

Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.

Jeg tror ikke vi vil klare å holde oss edru i EU-debatter fremover, men faktafeil og løgn bør alle, uansett standpunkt, kunne bidra til å avsløre. Den nye boken til Kjetil B. Alstadheim viser hvorfor.

BREV nr. 43

Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte. 

BREV nr. 42

Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.

BREV nr. 41

Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.

Jan Erik Grindheim svarer.