EU og EØS

Ei farlegare og meir uføreseigbar verd burde få politikarar som vil noko med politikken til å søke gode løysingar kor dei finst.

BREV nr. 55

Om Liechtenstein hadde fulgt Sveits’ veivalg i 1992 og blitt stående utenfor EØS, ville det ha komplisert en videreføring av EØS-avtalen etter at Finland, Sverige og Østerrike forlot EFTA og ble EU-medlemmer. Liechtenstein er derfor en nyttig partner for Norge i Europa.

BREV nr. 54 (dobbeltbrev)

Mange ser Den europeiske union som et ‘fredsprosjekt’, og EU ble i 2012 tildelt Nobels fredspris. EU-motstandere syntes det var feil, eller i det minste upassende. Ulike vurderinger er nok mest avhengig av om man har tillit til EU eller ikke.

Kjell Magne Bondeviks forslag om å først avgjøre om Norge skal søke EU-medlemskap og så si ja eller nei til et forhandlingsresultat, er konstruktivt. Da gjør vi ikke samme feilen som britene.

BREV nr. 53

Tyskland er et hovedland i EU. Moderne historie gir landet solide grunner for å støtte europeisk samling. Tidens geopolitiske utfordringer krever imidlertid en mindre botferdig og mer selvbevisst tysk politikk. 

Islandske velgere vil avgjøre spørsmålene knyttet til EU-medlemskap uten hensyn til Norge.

BREV nr. 52

Den nye islandske regjering vil ikke senere enn 2027 holde en folkeavstemning om Island bør søke om EU-medlemskap. Blir Island EU-medlem, kan EØS ikke videreføres uendret – eller ikke i det hele tatt. Bør etter hvert Norge også ha en slik folkeavstemning?

BREV nr. 51

EU-samarbeidet ses på som nyskapende i folkeretten. Det hadde imidlertid en forløper. Etter første verdenskrig etablerte Tyskland og Polen et samarbeid om Øvre Schlesien, sterkt tilskyndet av Folkeforbundet. Dette samarbeid er nå stort sett glemt. Her er en påminnelse.

Hva våre partnere på Efta-siden i EØS gjør, er av betydning for Norge.

Island har fått ny regjering, og den vil ha folkeavstemning om Island bør søke EU-medlemskap. Kan dette medvirke til at en norsk EU-debatt kommer i stand?

BREV nr. 50

Demokratiet er under angrep. Det sterkeste forsvar ligger i demokratiet selv. Demokratiets forkjempere må beholde troen på demokratiet og ta opp kampen.

BREV nr. 49

EUs påtalemyndighet har ansvar for å etterforske og påtale svik mot EUs budsjettmidler etter EU-retten og nasjonale regler, som må være i samsvar med EU-retten. Virksomheten er et ‘forsterket samarbeid’ etablert i 2020, som nå begynner å gi resultater.

Et mulig islandsk EU-medlemskap bør ha interesse for Norge.

BREV nr. 48

EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

Den islandske regjering går av, og nyvalg holdes i slutten av november. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, kan EØS-avtalens fremtid bli usikker.

BREV nr. 46

Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.

BREV nr. 45

Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.

Jeg tror ikke vi vil klare å holde oss edru i EU-debatter fremover, men faktafeil og løgn bør alle, uansett standpunkt, kunne bidra til å avsløre. Den nye boken til Kjetil B. Alstadheim viser hvorfor.

BREV nr. 43

Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte. 

BREV nr. 42

Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.

BREV nr. 41

Splittede, tysktalende områder i Europa ble formet som Østerrike og Tyskland i perioden fra begynnelsen av 1800- til slutten av 1900-tallet. De to tyske stater ble samlet med makt i 1938, men forent i fred ved EU fra 1995. Østerrike hadde parlamentsvalg i september 2024, hvor det høyreradikale østerrikske frihetsparti ble største parti.

Jan Erik Grindheim svarer.

BREV nr. 40

Schuman-erklæringen er EU-samarbeidets utgangpunkt. Teksten er fortsatt aktuell og leseverdig.

BREV nr. 39

Europakommisjonen kan grovt sett ses som EUs regjering, det vil si som EUs utøvende myndighet. Den er sentral for EUs virksomhet og utvikling. En ny kommisjon for de neste fem år vil dannes i løpet av høsten 2024. 

På mange måter speiler særmerknadene i EØS-utredningen viktige uenigheter i den norske befolkningen om Norges forhold til EU.

BREV nr. 38

Den ungarske regjering har fra 2010 utviklet en illiberal stat. Dette skjer i strid med Ungarns forpliktelser i EU. Denne utvikling har ført til stadig dårligere forhold mellom Ungarn og EU. 

BREV nr. 37

Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.

BREV nr. 36

Europeisk samling var i utgangspunktet tenkt i en føderal sammenheng. Dette fant ikke bred nok tilslutning. Etter hvert kom et ‘sluttmål’ for EU-samarbeidet i bakgrunnen. Uenighet om EUs sluttmål er det imidlertid fortsatt.

BREV nr. 35

Da EØS-avtalen ble inngått, var det ikke mange som trodde den skulle vare i 30 år. Men en forberedelse til EU-medlemskap, slik den ble for tre andre EFTA-stater, ble den ikke for Norge. Holder EØS i enda en generasjon?

Spørsmålet om norsk EU-medlemskap kan raskt dukke opp igjen. Da både må og bør vi ta i bruk euroen, etter en overgangsperiode vi trolig selv kan bestemme lengden på.

BREV nr. 34

Med Høyre i regjeringsposisjon, og støtte fra Arbeiderpartiet, ble kronen i oktober 1990 knyttet til ECU, EUs regneenhet og euroens ‘forgjenger’. Tilknytningen opphørte imidlertid i desember 1992, etter sterk markedsuro.

Bare medlemsstater kan i utgangspunktet bruke EUs felles valuta. Unntakene som finnes, er lite brukbare for Norge.

BREV nr 33

Irland har et vanskelig forhold til Storbritannia, etter engelsk dominans av Irland i hundrevis av år. EU-medlemskapet styrket Irlands posisjon økonomisk og politisk. Etter å ha fulgt Storbritannia inn i EU i 1972, fulgte Irland ikke britene ut i 2020.