Temaside: Civita om populisme og det liberale demokratiet

Historien har fortsatt ingen ende og fremtiden er fortsatt åpen. Men profeter med forføreriske spådommer om fremtiden undergraver stadig vekk grunnlaget for et fritt og åpent samfunn.

Hva mener egentlig Industri- og næringspartiet? Er partiet bare en motreaksjon på den utviklingen samfunnet går i? I dette notatet får du en analyse av Industri- og næringspartiet og nye strømninger i norsk politikk.

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.

Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning. 

Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse? Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden.

Dette notatet ser på de siste årenes utvikling i Ungarn. Notatet undersøker også hvorvidt retningen Orbán har tatt er ideologisk motivert, og ser på hva EU og Norge har gjort i møte med ungarsk illiberalitet. 

Dette notatet ser nærmere på overgangen i Russland fra et mangelfullt demokrati til et semi-autoritært eller autoritært styre, utviklingen til den liberale opposisjonen, og om den virkelig har politisk handlings- og gjennomslagskraft.

La oss ikke overlate fremtiden til et kappløp mellom de revolusjonære pessimistene og de reaksjonære pessimistene. La oss heller, ikke ulikt Keynes’ eksempel fra 1930, se fremover med en god porsjon betinget optimisme. Dette notatet er basert på Lars Peder Nordbakkens bidrag til en essay-konkurranse arrangert av Klassekampen.

De siste årenes fremvekst av politiske krefter som angriper og undergraver det liberale demokratiet har utløst mange pessimistiske kommentarer og dystre spådommer om fremtiden. Men det mange pessimister overser, er at det også finnes en rekke dypereliggende krefter som kan gi grunnlag for det motsatte.

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Dette notatet ser på de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?

Hvilken rolle kan samarbeidet i EU spille for at sosialdemokratiet eventuelt skal kunne gjenvinne sin fordums storhet?

I dette notatet drøftes forholdet mellom medier og demokrati i populismens tidsalder.

«Her er dagens apokalypse: Liberalt demokrati er i ferd med å dø. Høres det ille ut? Noen vil hevde at liberalt demokrati ikke er noe å spare på. Mange vil hevde at spådommen er helt feil, eller hevde at pessimisme er moralsk nedbrytende.» Les Bård Larsens essay om det liberale demokratiets forutsetninger og fremtid.

Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?

Mediedebatten og partienes retorikk om innvandring reflekterer i liten grad de reelle konfliktene i innvandringspolitikken. I dette notatet ser vi nærmere på sammenhengen mellom retorikk og realiteter.

Når spørsmålet er hvordan vi skal forsvare et åpent og liberalt samfunn, forutsetter det en nærmere forståelse av hva vi skal forsvare, hvorfor vi skal forsvare det og hva vi skal forsvare det mot. Før vi griper til en kur, bør vi forsøke å stille noenlunde riktig diagnose.

I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag. I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Dette Civita-notatet drøfter disse begrepene. Last ned notatet her.

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.