Et liberalistisk Frp i Oslo?
Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.
Publisert: 16. juli 2022
Fremskrittspartiet i Oslos nye toppkandidat, Lars Petter Solås, kaller seg selv liberalist og signaliserer et linjeskifte. Partilaget skal bli positivt og urbant. Det er klokt.
Oslo Frp har lenge vært verst i klassen blant Frps fylkeslag. Det har vært mest innvandringskritisk, mest populistisk og mest nasjonalistisk – til tider radikalt, og har turnert absurde og selvmotsigende begreper om seg selv, som «nasjonalliberalistisk».
At den tidligere, nå ekskluderte, fylkeslederen Geir Ugland Jacobsen nå er medlem av det ytterliggående nasjonalkonservative partiet «Demokratene», sier sitt.
Ideologisk forvirring
Mange vil beskrive det (forhåpentlig) kommende linjeskiftet i Oslo Frp som en kamp mellom Frps «fløyer». Men de såkalte «fløyene» er først og fremst et resultat av ideologisk forvirring, som skyldes at partiet er påvirket av flere ideologiske strømninger: populisme, nasjonalkonservatisme og noe liberalisme.
Men det er ytterst få Frp-medlemmer som tilhører eller identifiserer seg med rendyrkede ideologier. I hvilken kategori et Frp-medlem plasseres, handler ofte mest om standpunkt til innvandring og/eller syn på dimensjonen globalisme-nasjonalisme.
Et slående eksempel på denne ideologiske forvirringen er når tidligere fylkesleder i Oslo, Tone Ims Larssen, sier til Aftenposten at det er en uting at det i Frp i økende grad snakkes om et skille mellom liberalister og konservative. Samtidig sier hun: «Men når Solås sier vi ikke lenger skal snakke om bosetting, integrering og innvandring, da er det nye og liberalistiske tanker.»
Med dette plasserer Larssen både seg selv og Solås i «båser», kun basert på i hvor stor grad de ønsker å snakke om innvandring.
Men tilsynelatende er ikke alle former for innvandring egnet til slik kategorisering. Frp vil – etter min mening med rette – prioritere ukrainske flyktninger, noe partiet virker skjønt forent om.
Stortingsrepresentant Erlend Wiborg fra Østfold Frp argumentererfor at det kan være enklere å integrere flyktninger fra kulturer som er mer lik den norske, slik som den ukrainske. Det er et fullstendig legitimt standpunkt.
Det illustrerer at det ikke nødvendigvis er antall innvandrere som et Frp-medlem vil ta imot, som er utslagsgivende for om enkelte stilles i en «konservativ eller liberal bås». Det handler heller om innstilling til andre «kulturkretser».
Linjeskifte er klokt
Uavhengig av fløytilhørighet er et linjeskifte i Oslo klokt. Christian Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Oslo Frp, vil tviholde på den gamle linjen.
Han er kritisk til at et tydelighet og klart budskap nå fremstilles som noe negativt. Men Tybring-Gjeddes nasjonalkonservatisme har vært en dårlig strategi for Frp i Oslo. Den som skulle være i tvil om det, kan bare ta en titt på valgresultatene fra og med 2011. Det er nærmest en rett kurve nedover.
For en del i Oslo Frp handler nok den gamle linjen mest om å være for eller mot islam og andre fremmede «kulturkretser». Om dette sies rett ut eller maskeres av dimensjonen globalisme-nasjonalisme, er ofte to ulike måter å mene det samme på – sistnevnte er bare litt mer raffinert enn førstnevnte.
Derfor tror jeg at når innvandringsmotstanderne oppfatter Solås som at han ikke vil snakke om innvandring, og at han dermed kategoriseres som «liberal», handler det først og fremst om at han ikke er så opptatt av «kulturkretsene». Solås selv sier nemlig at han vil snakke om integrering og bosetting, og at han har flere klare meninger om dette.
Dersom Solås får gjennomslag for et linjeskifte for partilaget, kan flere liberale likevel vurdere å stemme Frp i Oslo. Frp har åpenbart ikke særlig gode vekstvilkår som nasjonalkonservativt parti i hovedstaden. Kan fylkespartiet gjøre det bedre som liberalister?
Innlegget er publisert i Aftenposten 15.7.2022.
Relatert
Er religiøst mangfold bra? Jeg aner ikke.
Tause medieledere
Vi bygget landet
Utfordringen for KrF er å få frem at det faktisk kan være et folkeparti
Egil Bakke (1927-2022)
