Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Hestesko
iStockphoto.com
Norsk politikk

Rødt, Frp og hesteskoteorien

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 25. februar 2022

Fremskrittspartiet har historisk skilt seg fra populistiske høyrepartier i Europa ved at partiet (ofte) har holdt fast ved en slags økonomisk liberalisme i form av motstand mot skatter, avgifter og offentlig inngrep. Det har alltid vært unntak, men det er bekymringsfullt at partiet stadig oftere stemmer sammen med Rødt i Stortinget.

I NRKs «Politisk kvarter» torsdag 17. februar ble Fremskrittspartiet og Rødt beskrevet som «de nye stortingskameratene» av programleder Lilla Sølhusvik. Siden valget i fjor har Rødt stemt sammen med Fremskrittspartiet i Stortinget oftere enn de har stemt med SV eller med regjeringspartiene, skrev VG 1. februar.

Det er neppe stor fare for at Fremskrittspartiet og Rødt blir voldsomt like, men Fremskrittspartiet bør likevel vokte seg for en venstreorientering i velferds- og den økonomiske politikken. Hvis partiet går for langt i retning ytre venstres økonomiske politikk, er veien kort til å bli likere mange av de høyrepopulistiske partiene i Europa, som Fremskrittspartiet historisk ikke har ønsket å bli sammenlignet med.

I politisk teori brukes hesteskoteorien til å beskrive en politisk dimensjon hvor den ytre høyresiden og den ytre venstresiden ikke er lineære motpoler, men tvert imot finner sammen i dimensjonens ytterpunkter.

Et eksempel på en klassisk politisk dimensjon hvor motpolene er lineære, er den økonomiske høyre-venstre-aksen.

Teorien, slik den blir beskrevet i den franske filosofen Jean-Pierre Fayes «Le Siècle des idéologies» (2002), var tiltenkt å beskrive hvordan både ytre venstre og ytre høyre ble autoritære retninger, i form av henholdsvis kommunisme og fascisme, og dermed ble likere som ideologier enn sosialisme og liberalisme er.

Etter populismens fremvekst i Europa er teorien, etter min mening, bedre egnet til å beskrive at ikke-revolusjonære sosialistpartier på ytterste venstre fløy – som Rødt påstår å ha blitt – og ikke-autoritære populistpartier på ytterste høyre fløy, tross alt er ganske like.

En moderne forståelse av teorien er derfor at ytre venstre og ytre høyre ikke behøver å være totalitære for at teorien skal være gyldig, de behøver kun å være populistiske. En slik forståelse fordrer at det politiske sentrum og de historisk moderate konservative og sosialdemokratiske politiske partiene konstituerer en slags elite. Dette narrativet bekrefter langt på vei den populistiske forståelsen av samfunnet. Denne typen elitekritikk finner vi eksempler på både hos Fremskrittspartiet og hos Rødt.

Hesteskoteorien gir selvsagt ikke et komplett bilde av hvordan vi bør forstå verken Fremskrittspartiet eller Rødt. Det er mange andre politiske dimensjoner som er vel så viktige for hvordan partiene kan forstås. Eksempler på disse kan være hvorvidt partiene er nasjonalistiske eller globalistiske, for vekst eller vern, eller vektlegger sentrum eller periferi.

Et argument mot hesteskoteorien er at selv om de politiske løsningene til ytre høyre og ytre venstre kan synes like, så er begrunnelsene for dem vidt forskjellige. Altså blir spørsmålet hvorvidt resultat eller intensjon er viktigst.

Et argument som har blitt brukt for at intensjon er viktigst, er ideen om at Fremskrittspartiet har fungert som en slags trykkventil i Norge. Fordi partiet har hatt et liberalistisk utgangspunkt – i motsetning til ytre høyrepartier i våre naboland; som Sverigedemokraterna, Dansk Folkeparti og Sannfinländarna – har tidvis populistiske forslag vært litt mindre ille enn de hadde vært, dersom den ideologiske begrunnelsen var fraværende. Elementet av liberalistisk ideologi har på sett og vis vært formildende.

I dagens samfunnsdebatt er hesteskoteorien blitt aktualisert. Andre skillelinjer er blitt viktigere, og det er blitt sjelden i Europa at en ideologisk forankret sosialistisk venstreside og en liberal eller konservativ høyreside er motpolene i en klassisk høyre-venstre-akse. De moderate kreftene er presset nærmere sentrum som følge av fremveksten av både ytre høyre og av ytre venstre.

Så langt har vi i Norge vært heldige ved at Fremskrittspartiet har fungert som en trykkventil mot ytre høyre. Derfor er ingen tjent med at partiet forsøker å utkonkurrere Rødt når det kommer til populistiske forslag. Nå for tiden skal det dessuten godt gjøres.

Publisert: 25. februar 2022
FrP Populisme Rødt Hesteskoteorien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Bjørnar Moxnes, partiet Rødt
Bård Larsen

Hva så om Rødt fryser ut de verste?

Etter invasjonen av Ukraina har nettstedet til Rødt-medlem Pål Steigan kommet i kraftig søkelys. Oppmerksomheten rundt Steigan og kompanis ganske utilslørte støtte til Putin og Russland har blitt for kraftig kost for Rødt.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Jente med EU-flagg
Theodor Barndon Helland

Grunn til håp for moderate i Europa

Skirbekks bekymring er viktig. Men det fins også gode grunner til håp.
DemokratiPopulismeEU og EØS
Marine Le Pen, Frankrike
Skjalg Stokke Hougen

Truer den frie verden

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.
InternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Norsk domstol myndighetene
Steinar Juel

Tilliten til domstolene var lavest i distriktene

Det er høyst tvilsomt om tilliten til domstolene øker ved at de gis «bedre lokal forankring og bedre forståelse for lokale forhold». Tvert imot er det fare for at tilliten da svekkes.
Norsk politikkDemokrati og rettigheterRettsstat
Theodor Barndon Helland

Fremskrittspartiets fløyer og oppgjøret som ikke kom

Den liberalistiske fløyen i Fremskrittspartiet forsvant raskt fordi den ikke eksisterte. Heller ikke nasjonalkonservative er organisert i en fløy; den nasjonalkonservative strømningen i partiet er simpelthen sterkest.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Ungarn
Bård Larsen

Orbáns nære bånd til Putin

Valget i Ungarn er viktig for langt flere enn ungarerne.
DemokratiInternasjonaltPopulisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo