Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Polen
istockphoto.com
Internasjonalt

Det aller viktigste valget i Europa

Først og fremst betyr valget i Polen at det liberale har vunnet over det illiberale. Det sender et viktig signal til andre europeiske land, og det styrker EU og Polens posisjon i EU. 

Mathilde Fasting

Publisert: 23. oktober 2023

Mandag 16. oktober trakk mange europeere et lettelsens sukk. Valget i EUs femte største land viste at opposisjonen, med det liberale partiet Borgerplattformen (KO) i spissen, hadde vunnet valget med klar margin, 248 av 460 seter i det polske parlamentet. Også den høye valgdeltakelsen på 74 prosent, den høyeste i Polen etter den kalde krigen, var et lyspunkt.

Valget i Polen har vært omtalt som det aller viktigste valget i Europa i 2023. På norske nettsider forsvant nyheten raskt langt ned i feeden, uten noen særlig stor omtale. Det skal sies at valget ble avholdt mens verdens øyne var rettet mot Midtøsten, men det er slett ikke sikkert at dekningen av valget hadde blitt mer omfattende i roligere tider.

Polen ligger bare et par timers flytur fra Norge. Hva som foregår i Polen, angår oss. Det bor over 100 000 polakker i Norge, dobbelt så mange som den nest største innvandrergruppen, og nesten 24 000 av dem stemte i søndagens valg. Over 9 300 stemte på Borgerplattformen, som ble det største partiet blant velgerne i Norge. 

Valgkampen i Polen har vært svært polarisert, noe denne omtalen om «skittkastingen» i polsk valgkamp viser. Lov og Rettferdighetspartiet PiS, som har sittet med regjeringsmakten de siste åtte årene, hadde bestemt at det også skulle være en folkeavstemning sammen med valget. De fire spørsmålene var mildt sagt ledende og skulle mobilisere PiS’ velgere:

Er du for å selge ut statlige eiendeler til utenlandske aktører? 

Er du for å heve pensjonsalderen til 67 år for både menn og kvinner?

Er du for å fjerne barrieren mellom Polen og Belarus?

Er du for å slippe inn tusenvis av illegale migranter til Polen under tvangsflyttingsmekanismen pålagt av europeiske byråkrater?

Polakkene svarte ved å la være å svare på spørsmålene. Hadde PiS vunnet og mer enn 50 prosent av velgerne hadde svart slik PiS ønsket i folkeavstemningen, hadde Polen blitt enda mer nasjonalistisk, den polske rettsstaten hadde blitt enda mer uthulet og forholdet til Ukraina hadde blitt vanskeligere. Men kanskje viktigst, forholdet mellom EU og Polen hadde blitt enda mer komplisert enn det allerede er.

Hvilken betydning Polen har i EU, angår også Norge. Polen er et viktig EU-land. Og EU er viktig for Polen. Over 90 prosent av polakkene er fornøyd med det polske medlemskapet. Faktisk er det slik at polakker har større tillit til EU enn de har til sine egne politikere. Det er å håpe at dette valget og regjeringen som blir dannet kan klare å øke tilliten også til polsk politikk. Mobiliseringen blant opposisjonen før valget, har vist at mange har vært kritiske til den politiske utviklingen. Det var også avgjørende for valgresultatet.

Det er likevel en lang vei før en ny regjering kan utnevnes. President Andrzej Duda har sterke bånd til PiS og sitter som president i to år til. Han har mulighet til å blokkere viktige politiske spørsmål så lenge han sitter. Han vil først be Jaroslav Kaczyński å danne regjering med PiS i spissen, men valgresultatet tilsier at han ikke vil få det til. Det ytre høyrepartiet, som han er avhengig av, fikk bare 7,2 prosent av stemmene. Deretter vil Borgerplattformen få muligheten. Om det blir Donald Tusk eller en annen kandidat som blir ny statsminister, er ikke klart ennå. 

Når det gjelder Polens forhold til EU og til NATO, går det en lysere tid i møte. 36 milliarder euro fra EUs pandemifond er foreløpig blokkert, fordi PiS blant annet har tatt kontroll over rettssystemet ved å utnevne lojale dommere. Tusk, som leder Borgerplattformen, lovet før valget at: «Dagen etter valget vil jeg sørge for at midlene frigis», og med det sa han at rettsvesenet igjen skal bli uavhengig. Det er mye som må endres for at dette skal gjennomføres, og det innebærer at PiS-lojale dommere vil kunne miste posisjoner, men det vil også bli oppvask i ulike mediehus som har vært PiS-lojale og i deler av næringslivet, hvor det er mistanker om blant annet korrupsjon. Det er ikke usannsynlig at det vil bli rettssaker. Klarer polakkene å gjennomføre dette på en ryddig måte, vil det være en seier for rettsstaten og for det liberale demokratiet. 

Polens roller i EU og NATO som naboland til Ukraina, er sentral. Dessuten er forholdet mellom Polen og Tyskland viktig i EU-sammenheng. Det vil også måtte repareres. Et forhold som forverres, er forholdet mellom Ungarn og Polen. Viktor Orbán har mistet sin viktigste støttespiller i Kaczyński, og for EU og Europa betyr dette valget at polakkene har vist at frie, demokratiske valg er viktig og kan føre til endring. 

Men først og fremst betyr valget i Polen at det liberale har vunnet over det illiberale. Det sender et viktig signal til andre europeiske land, og det styrker EU og Polens posisjon i EU. 

Teksten er publisert i Altinget 21.10.2023.

Publisert: 23. oktober 2023
Europa Polen
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS
Euro
Per Christiansen

Island og euroen

BREV nr. 111

Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende. 
PengepolitikkEU og EØS
Brexit
Kjetil Wiedswang

Britenes nei til EU sjokkerte – og varslet en ny tid

For 10 år siden, i juni 2016, stemte 52 prosent av britiske velgere for at landet skulle forlate EU. Resultatet sjokkerte både på EU-motstandere og tilhengere. Hva var det som skjedde?
InternasjonaltEU og EØS
Donald Trump
Eirik Løkke

Donald Trumps politiske selvskading kan ødelegge valget for republikanerne

Den 3. november går amerikanerne til urnene for å velge USAs 120. kongress. Valgresultatet kan bli en katastrofe for det republikanske partiet, og det er lite som tyder på at Donald Trump bryr seg veldig.
USA
EU, Europa. Europeisk union, kart, stjerner,
Per Christiansen

Kort oversikt over EUs traktatrett 

BREV nr. 110

EU-samarbeidet er utviklet siden 1951 gjennom flere traktater og traktatendringer – frem til siste formelle endring, ved Kroatias tiltredelse 2013. Teksten gir en summarisk oversikt over utviklingen. 
RettsstatEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo