Demokrati

Liberale institusjoner

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Dette notatet ser på de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

Lars Peder Nordbakken

Publisert: 6. november 2018

I en tid hvor det liberale demokratiet er under press i mange land, ser vi betydningen av viktige samfunnsinstitusjoner og deres helsetilstand. Det liberale demokratiet inngår også i en større institusjonell sammenheng.

Innen liberal tenkning, som har den personlige friheten som ledestjerne, utgjør forståelsen av frihetens institusjonelle forutsetninger en viktig veiviser i arbeidet med fremme liberale samfunnsforbedringer. Samtidig har det institusjonelle perspektivet en sentral plass i den senere tids fornyelse av den liberale idétradisjonen.

At vår egen samtid, spesielt når vi betrakter den i et internasjonalt lys, bærer preg av en rekke anti-liberale tendenser, er naturligvis også med på å aktualisere de liberale institusjonene og deres innbyrdes orden og avhengigheter.

Dette notatet bygger på det avsluttende kapitlet i boken Liberale tenkere for vår tid.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

DemokratiMenneskerettigheter

Theodor Barndon Helland

Høyresidens ideologiske utgangspunkt

Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse? Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden.

KonservatismeLiberalismeIdeerNorsk politikk