Demokrati

Nr. 24 2016: Liberalt demokrati i krise?

Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?

Bård Larsen

Publisert: 2. november 2016

Det er mange som ser sitt snitt til å være katalysator for misnøye og slitasje der etablerte partier vakler. Høyrepopulister spiller på en sammenstilling av reaksjonær nasjonalkonservativ vekkelse og (som oftest) økonomisk proteksjonisme. I Øst-Europa sitter noen av dem i regjering. I Frankrike kan høyreradikale Marine Le Pen bli president. Også på venstresiden har illiberal populisme begynt å røre på seg. Det er ikke sikkert at det er islamisme og integrering som er den mørkeste skyen på himmelen. Å undervurdere den nye, velartikulerte og reaksjonære høyresiden er en farefull vei å gå. Ikke minst fordi økonomiske og demografiske forhold til et viss punkt er i samsvar med den høyrepopulistiske retorikkens problembeskrivelser.

Om fenomenet Trump kan man si at hans valgkamp har åpnet en Pandoras eske, der mentaliteter i det amerikanske samfunnet har blitt utløst og neppe finner veien tilbake i esken med det første. Er det liberale demokratiet i fare?

Last ned og les notatet her:

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

USADemokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

UtenrikspolitikkIdeerEU og EØS

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter