Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse?
Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden. Trekkene som blir drøftet, er graden av liberalisme, verdimessig konservatisme og metodisk konservatisme.
Last ned og les notatet her:
Notat_25_2021_Høyresidens ideologiske utgangspunkt
Relatert
Miljøpartiet De Grønne: Fra ultimatum til kompromiss?
Dette notatet ser nærmere på hvilke implikasjoner omstillingen til MDG, med sakseierskap på flere områder enn klima og miljø, kan ha for partiets velgermobilisering de neste årene.
Norsk politikkKlima og miljø
What we know, and don’t know, about the new geopolitical and geoeconomic order
If ever an era confirmed why it is both right and important to be a classical liberal – or at the very least to understand and learn from classical liberalism – it is the time we are living through right now.
IdeerLiberalismeInternasjonaltPolitikk og samfunn
Sosialdemokratiske partier i Europa
Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?
Sosialisme og sosialdemokratiEU og EØS
Tre prinsipielle debatter om Norges valgsystem
Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Konservative og kristendemokratiske partier i Europa
Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?
KonservatismeKristendemokratiEU og EØS
Liberalt og anti-liberalt demokrati
Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.
DemokratiLiberalisme