Demokrati

Listhaug har lært retorikk av venstresiden

Skal høyrepopulismen bekjempes hardt og effektivt, kan vi ikke opptre med doble standarder hvor normer for retorikk ikke gjelder likt for alle. De fleste velgerne misliker det sterkt. Doble standarder er mat for populismen. Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 17. juni 2018

Professor Bernt Hagtvet har rett i at det var usaklig av Sylvi Listhaug å trekke klassekortet mot Jonas Gahr Støre, slik hun gjorde da hun i sin 1. mai-tale sa at Støre ble født med «sølvskje i munnen». Hagtvet har også rett i at Listhaugs retorikk er et gammelt triks, men det stopper der.

For hvis trikset er gammelt, hvor har Listhaug lært det? Av venstresiden, selvsagt. Hvorfor reageres det sånn på at Listhaug bruker den retorikken venstresiden har brukt mot høyresiden i alle år? Mot «velferdsprofitørene», «arvingene», «adelen med sølvskje i munnen» og «løpeguttene i de kapitalistfinansierte tenketankene og mørkeblå partiene»?

Magnus E. Marsdals siste bok, Frihetens mødre, får gode mottagelser på venstresiden i disse dager. Men boken kan også leses hvis en ønsker å forstå hvor Listhaug har lært. Boken er full av retorikk om at de som har kjempet for markedsøkonomi i Vesten er «rikinger». Det er derimot få ord om hvordan markedsøkonomien har løftet folk ut av fattigdom.

Folk flest stemmer Arbeiderpartiet og Høyre – partier som er for markedsøkonomi. Likevel fremstilles markedsøkonomiens tilhengere som et fåtall rike og udemokratiske milliardærer. Denne retorikken fra ytre venstre må kritiseres mer. Gjør man ikke det, kan man ikke forvente at ingen på (ytre) høyreside slår tilbake med samme mynt.

Det sies at alternative medier og lukkede debattfora er ekkokamre hvor skam ikke regulerer og bidrar til saklig og anstendig debatt. Det er nok mye sant i dette, men angrepene på Sylvi Listhaug er også ganske skamløse mange ganger.

Det hun sier blir vridd på, til tross for at motstemmer, som for eksempel Kaj Skagen, gjentatte ganger har påpekt at begrepet «godhetstyranni» ikke handler om at godhet er galt. Begrepet er ment som en kritikk av dem som ønsker å ta monopol på godhet.

Men det poenget passer jo ikke for dem som ønsker Listhaug vekk. Det passet ikke for Knut Arild Hareide da han sto på Stortingets talerstol og snakket om anstendighet den dagen Listhaug gikk av som statsråd. Han gjentok ganske så skamløst at Listhaug angivelig mener vi trenger mindre godhet. Kjetil Alstadheim i Dagens Næringsliv var en av de få som reagerte og skrev en kommentar om et nytt tyranni: anstendighetstyranniet.

Vi som diskuterer i tradisjonelle medier eller ikke stemmer Frp bør være opptatt av vår egen anstendighet og skam. Ytre venstre omtaler ofte næringslivet ganske skamløst – det er skadelig for det store og moderate sentrum i norsk politikk. I tillegg er det fortsatt ganske vanlig – også langt ut på høyresiden – å omtale Frp-velgere ganske skamløst.

I disse Trump-tider er det nok mange som likevel lurer på om vi ikke må stå opp for det liberale demokratiet og anstendighet. Jo, men skal høyrepopulismen bekjempes hardt og effektivt, kan vi ikke opptre med doble standarder hvor normer for retorikk ikke gjelder likt for alle. De fleste velgerne misliker det sterkt. Doble standarder er mat for populismen.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 15.6.18.

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Posering fra SV om lokaldemokrati

I 2020 ble Søgne og Sogndalen slått sammen med Kristiansand, til «nye» Kristiansand kommune. Som en følge av at Sp lovet storstilte reverseringer av den forrige regjeringens politikk, har oppsplittingen av Kristiansand blitt en prestisjesak for partiet.

Institusjoner og forvaltningReformer

Skjalg Stokke Hougen

Er penger viktigere enn demokrati?

Stopper borgernes demokratiske deltakelse ved stemmegivning? Demokratiet er nødt til å involvere borgere på flere arenaer enn ved valg, om det skal fungere optimalt.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Skjalg Stokke Hougen

Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen

Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Jan Erik Grindheim

Jakten på Erna Solberg

Ektemannens aksjehandler ser til å bli et pressemesterskap i kampen om hvem som kan felle Erna Solberg. Er norsk presse i ferd med å rette baker for smed?

Norsk politikkMedia

Eirik Løkke

Færre valg gir bedre demokrati

Vi avholder valg for ofte. Det begrenser rommet for å diskutere vanskelige saker.

DemokratiInstitusjoner og forvaltning

Bård Larsen

Solberg bør gå, og folk må ta det roligere

Måtehold, gylden middelvei, moderasjon – dette er fine egenskaper som ikke alltid er lett å etterleve. Ei heller i Solberg-saken.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk