Politikk og samfunn

Skaper høyrepolitikk høyrepopulisme?

Opplever land som er blitt styrt av sentrum-høyrepartier en politisk tillitskrise, høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 24. mai 2018

I  valgkampen i 2017 kom det gjentatte ganger påstander om at høyrepolitikk fører til høyrepopulisme. Det ble påstått at europeiske land som har vært styrt av sentrum-høyre, eller det vi kan kalle tradisjonelle liberale høyreregjeringer, i dag opplever en politisk tillitskrise, spesielt høy arbeidsledighet, en følelse av utenforskap og manglende fremtidshåp blant velgerne, som igjen fører til økt støtte til høyrepopulistiske partier.

Gjennom en analyse av åtte land som i de siste parlamentsvalgene har fått en oppslutning om høyrepopulistiske partier på mer enn 10 prosent, og som historisk sett har hatt tradisjonelle høyrepartier som det norske Høyre som et sentralt element i sitt politiske system, viser denne rapporten at ingen av påstandene stemmer.

Når det gjelder sammensetningen av regjeringen i foregående periode, er det snarere slik at høyrepopulistiske partier har gjort det godt i land som har hatt sentrum-venstre- eller storkoalisjonsregjeringer og ikke partier som det norske Høyre i regjering, og i land hvor tilliten til politikk og rettsvesen er god, hvor det ikke er spesielt høy arbeidsledighet, hvor svært få føler seg utenfor det gode samfunn og hvor innbyggerne generelt sett er godt fornøyd med livet og har tro på fremtiden.

Rapporten er skrevet av Jan Erik Grindheim, statsviter i Civita og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

LAST NED OG LES RAPPORTEN HER:

mer om populisme

Bård Larsen

Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender

Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.

DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Kristin Clemet

Populisme i politikken – sunt folkevett eller en trussel mot demokratiet?

Hva er egentlig populisme? Hva er problemet med denne typen retorikk, dersom den blir dominerende i det politiske ordskiftet? Og hva gjør vi for å møte den tematikken og de sakene velgerne er opptatt av?

DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme

Bård Larsen

Nr. 24 2013: Ekstremisme, radikalisme og populisme

I debatten om høyrepopulisme og Fremskrittspartiet, i kjølvannet av valgkampen 2013, har begreper som ekstremisme, radikalisme og populisme til en viss grad glidd over i hverandre. Debatten har dessuten avslørt påfallende mangler på symmetri mellom høyre- og venstresiden i politikken når disse begrepene brukes i norsk offentlighet. Dette Civita-notatet drøfter disse begrepene. Last ned notatet her.

DemokratiPopulisme

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Sløsing i Oslo kommune

Omfanget av sløsing, dårlig styring og svikt i både små og store saker gir grunnlag for å antyde at det er styringsproblemer på systemnivå i Oslo.

Økonomisk politikkNorsk politikk

Nikolai HegertunØyvind Eggen

INTERNASJONAL MIGRASJON – En reise mot utvikling?

Denne Civita-rapporten ser på forholdet mellom migrasjon og utvikling, og diskuterer hvordan norsk utviklingspolitikk kan bidra til å styrke de positive sidene og redusere ulempene ved migrasjon.

Bistand og utviklingInternasjonaltInnvandringMigrasjon

Jan Erik Grindheim

Proteksjonisme på fremmarsj? Norske partiers handelspolitikk

Den nasjonalstatlige proteksjonismen brer seg i den vestlige verden, og er dårlig nytt for et land som Norge. I internasjonal politikk gjør store land som de vil, små som de må. Denne rapporten ser på de norske politiske partienes handelspolitikk.

Norsk politikkHandelØkonomi og velferd

Jan Erik Grindheim

TTIP – Partnerskapsavtalen mellom EU og USA

TTIP er en dypt integrert mega-regional handels- og investeringsavtale, som vil samkjøre verdens to største økonomier, EU og USA, gjennom en politisk-økonomisk harmonisering. Denne rapporten gir først en historisk introduksjon og teoretisk tilnærming, deretter sees det på selve forhandlingene og avtaleverket mellom EU og USA, og diskuteres hvilke konsekvenser en slik avtale kan ha for de to handelspartnerne, for det internasjonale handelssystemet generelt, og for Norge. Last ned og les rapporten her:

InternasjonaltUSAHandelEU og EØS

Marius Gustavson

Finanskrisen: Markedssvikt eller styringssvikt?

Denne rapporten viser at politikk og reguleringer har spilt en sentral rolle i alle de fire hovedfaktorene bak finanskrisen.

Økonomisk politikkInternasjonaltØkonomi og velferd

Ungdomspartiene om næringslivets samfunnsansvar

Hvilket samfunnsansvar har bedrifter? I denne pamfletten gir de politiske ungdomsorganisasjonene sitt syn på spørsmålet.

Politikk og samfunnNæringsliv