Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Liberalisme

Frp bør holde på den økonomiske liberalismen

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 20. august 2022

Da Sylvi Listhaug var landbruksminister, oppfattet jeg henne som en slags liberalist.

Før hun ble landbruksminister, kalte hun landbrukspolitikken «kommunisme på norsk», og etter at hun hadde blitt utnevnt, og bøndene krevde 950 millioner ved jordbruksoppgjøret i 2014, tilbudte hun dem 90. Det førte til at liberalistene i FpU – meg selv inkludert – dekorerte Facebook med illustrerende bilder hvor de utropte seg som «Listhaug-tilhengere». En partifelle uttalte: «Sylvi Listhaug får Margaret Thatcher til å fremstå som myk».

Åtte år senere er tonen en annen. Ved jordbruksoppgjøret i år forsøkte Frp å overby Senterpartiet. Hadde det bare vært landbrukspolitikken hadde det vært én ting. Men det er mer.
Frp tar oftere nå enn tidligere til orde for økonomisk politikk som vanskelig kan beskrives som liberalisme. Partiet stemmer sammen med Rødt i Stortinget i mange saker, og kommer med forslag som subsidiering av fergepriser, millioner i offentlige overføringer til Det vestnorske teater og sist, men ikke minst, makspris på strøm – et kraftig inngrep i markedsmekanismen.

Har Frp dermed blitt likere partier de tidligere ikke ville sammenlignes med?

Populistpartiene i Europa karakteriseres av så mangt, men det er noen fremtredende trekk som stammer fra både venstresiden og høyresiden. Fremmedfrykt og euroskepsis forbindes med høyresiden (selv om det er særlig venstresiden som er euroskeptisk her til lands), mens statlig styring i økonomien forbindes med venstresiden.

Det er især Frps økonomiske politikk og liberalistiske utgangspunkt, som stammer fra Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, som har skilt partiet fra populistpartiene i Europa; Frp har vært markedsliberalister, mens verdiliberalismen i Norge nok har blitt ivaretatt mest av andre.

Dersom Frp fraviker prinsipper om økonomiske liberalisme, blir veien derfor kortere til å bli likere dem man tidligere helst ikke ville bli sammenlignet med, som Sverigedemokraterna eller Dansk Folkeparti.
Og, enda verre, det blir enda færre som forfekter økonomisk liberalisme i norsk politikk.

Spørsmålet om EU er dessuten også et politikkfelt hvor Frp har nærmet seg venstresiden, ved å bytte standpunkt i 2016.

Etter at jeg forlot Frp i 2020 har jeg spurt mine mange venner som forblir i partiet om de kan nevne et viktig liberalistisk gjennomslag i nyere tid, eller en markant liberalistisk skikkelse.

Det synes både de og jeg er vanskelig. Selv kommer jeg kun på liberaliseringen av bioteknologiloven og, i akkurat den sammenheng, tidligere stortingsrepresentant, Åshild Bruun-Gundersen. Et prisverdig eksempel på en som prøver å nå frem blant sine egne, er FpUs nye leder, Simen Velle, som blant annet vil «selge NRK, alle landets teatre, avvikle folketrygden og polet, og privatisere alle sykehusene og universitetene».

Fremskrittspartiets beste og mest konstruktive bidrag i norsk politikk har vært å være økonomiske liberalister. Dersom Frp trekker til venstre økonomisk kan det bli et problem for flere enn Frp.

Norge trenger en liberal økonomisk høyreside, og dersom Frp ikke skal fylle den rollen må noen andre gjøre det. Alle vil derfor være tjent med at Frp holder fast med i hvert fall litt liberalisme.

Så lenge det er litt liberalisme igjen i Frp kan partiet opprettholde sin funksjon som bolverk mot at også Norge får et ytre høyre-parti slik som våre naboland, og trykkventil for protestvelgerne lengst til høyre.
Et minste felles multiplum blant partiene i sentrum-høyre er dessuten tvingende nødvendig dersom det igjen skal bli mulig å sitte i regjering, eller i det minste være del av et samarbeidende borgerlig stortingsflertall etter 2025.

Et liberalistisk Frp, på sitt beste, trekker dessuten Høyre i riktig retning økonomisk – og det trenger de jo.

Artikkelen er på trykk i VG 18.8.2022.

Publisert: 19. august 2022
FrP Liberalisme Økonomisk frihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

lillavelger
Kristin Clemet

«Lillavelgeren» er god å ha

«Lillavelgerne» er kanskje noen av de mest moderate, anti-populistiske og pragmatiske velgerne som fins. 
Norsk politikkPolitikk og samfunn
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
is arktis
Kevin Leander Morand

Kinesiske og russiske interesser i Arktis: Hva betyr de for Norge og NATO?

En ting er sikkert: jo mindre is i Arktis, desto flere økonomiske muligheter.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Buckingham Storbritannia
Julie Lovise Green Holten

Kong Charles III og det moderne monarkiets overlevelse

Vil kronen som kong Charles III krones med lørdag, en dag bli brukt av hans eldste sønn, prins William?
InternasjonaltPolitikk og samfunn
rød blå spade
Kristin Clemet

1. mai. Kampdag og fridag.

Er også vi på vei mot et samfunn med mer polarisering, mindre tillit og flere uløste problemer?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
demonstrasjon, politikk, parti
Bård Larsen

Ap, Sp og MDG i tog med revolusjonære

Forsamlingskulturen på 1. mai fremstår som imponerende useriøs.
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo