Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norsk politikk

Frp bør holde på den økonomiske liberalismen

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 20. august 2022

Da Sylvi Listhaug var landbruksminister, oppfattet jeg henne som en slags liberalist.

Før hun ble landbruksminister, kalte hun landbrukspolitikken «kommunisme på norsk», og etter at hun hadde blitt utnevnt, og bøndene krevde 950 millioner ved jordbruksoppgjøret i 2014, tilbudte hun dem 90. Det førte til at liberalistene i FpU – meg selv inkludert – dekorerte Facebook med illustrerende bilder hvor de utropte seg som «Listhaug-tilhengere». En partifelle uttalte: «Sylvi Listhaug får Margaret Thatcher til å fremstå som myk».

Åtte år senere er tonen en annen. Ved jordbruksoppgjøret i år forsøkte Frp å overby Senterpartiet. Hadde det bare vært landbrukspolitikken hadde det vært én ting. Men det er mer.
Frp tar oftere nå enn tidligere til orde for økonomisk politikk som vanskelig kan beskrives som liberalisme. Partiet stemmer sammen med Rødt i Stortinget i mange saker, og kommer med forslag som subsidiering av fergepriser, millioner i offentlige overføringer til Det vestnorske teater og sist, men ikke minst, makspris på strøm – et kraftig inngrep i markedsmekanismen.

Har Frp dermed blitt likere partier de tidligere ikke ville sammenlignes med?

Populistpartiene i Europa karakteriseres av så mangt, men det er noen fremtredende trekk som stammer fra både venstresiden og høyresiden. Fremmedfrykt og euroskepsis forbindes med høyresiden (selv om det er særlig venstresiden som er euroskeptisk her til lands), mens statlig styring i økonomien forbindes med venstresiden.

Det er især Frps økonomiske politikk og liberalistiske utgangspunkt, som stammer fra Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, som har skilt partiet fra populistpartiene i Europa; Frp har vært markedsliberalister, mens verdiliberalismen i Norge nok har blitt ivaretatt mest av andre.

Dersom Frp fraviker prinsipper om økonomiske liberalisme, blir veien derfor kortere til å bli likere dem man tidligere helst ikke ville bli sammenlignet med, som Sverigedemokraterna eller Dansk Folkeparti.
Og, enda verre, det blir enda færre som forfekter økonomisk liberalisme i norsk politikk.

Spørsmålet om EU er dessuten også et politikkfelt hvor Frp har nærmet seg venstresiden, ved å bytte standpunkt i 2016.

Etter at jeg forlot Frp i 2020 har jeg spurt mine mange venner som forblir i partiet om de kan nevne et viktig liberalistisk gjennomslag i nyere tid, eller en markant liberalistisk skikkelse.

Det synes både de og jeg er vanskelig. Selv kommer jeg kun på liberaliseringen av bioteknologiloven og, i akkurat den sammenheng, tidligere stortingsrepresentant, Åshild Bruun-Gundersen. Et prisverdig eksempel på en som prøver å nå frem blant sine egne, er FpUs nye leder, Simen Velle, som blant annet vil «selge NRK, alle landets teatre, avvikle folketrygden og polet, og privatisere alle sykehusene og universitetene».

Fremskrittspartiets beste og mest konstruktive bidrag i norsk politikk har vært å være økonomiske liberalister. Dersom Frp trekker til venstre økonomisk kan det bli et problem for flere enn Frp.

Norge trenger en liberal økonomisk høyreside, og dersom Frp ikke skal fylle den rollen må noen andre gjøre det. Alle vil derfor være tjent med at Frp holder fast med i hvert fall litt liberalisme.

Så lenge det er litt liberalisme igjen i Frp kan partiet opprettholde sin funksjon som bolverk mot at også Norge får et ytre høyre-parti slik som våre naboland, og trykkventil for protestvelgerne lengst til høyre.
Et minste felles multiplum blant partiene i sentrum-høyre er dessuten tvingende nødvendig dersom det igjen skal bli mulig å sitte i regjering, eller i det minste være del av et samarbeidende borgerlig stortingsflertall etter 2025.

Et liberalistisk Frp, på sitt beste, trekker dessuten Høyre i riktig retning økonomisk – og det trenger de jo.

Artikkelen er på trykk i VG 18.8.2022.

Publisert: 19. august 2022
FrP Liberalisme Økonomisk frihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Skjalg Stokke Hougen

Politikere må være næringsvennlige

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.
Norsk politikkNæringspolitikk
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Sovjet Russland kommunisme
Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 
InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme
Regjeringen Støre 28. april 2022. Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret
Jan Erik Grindheim

Er høy tillit alltid det beste?

Det er godt å leve i et samfunn hvor vi har tillit til hverandre, men trenger vi å ha så høy tillit til våre politikere?
Norsk politikkPolitikk og samfunn
norge jæren hjem
Lars Kolbeinstveit

Det er godt å komme hjem

For å komme hjem må du reise bort. Slik har det vært – Evy og alltid.
Politikk og samfunnKultur
religion kristendom lys
Mathilde Fasting

Er kristendommen på vei ut?

Spørsmålet som stilles kan besvares med et ja eller et nei. Mitt korte svar er nei, kristendommen er ikke på vei ut.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo