Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Liz Cheney
Demokrati

Demokratihelten Liz Cheney

Liz Cheneys kritikk av Donald Trump har kostet henne dypt, og vil i natt medføre en foreløpig slutt på hennes politiske karriere i Kongressen. Men Cheney mener alvor med «country before party».

Eirik Løkke

Publisert: 18. august 2022

Som temperaturmåler på Donald Trumps innflytelse i det republikanske partiet, har det vært stor spenning knyttet til primærvalgene. Mange av kandidatene har søkt Trumps støtte, som har vært betinget av en vilje til å forfekte «den store løgnen» om at det egentlig var Trump som vant forrige presidentvalg. 

Så langt har et stort antall av Trumps kandidater vunnet frem.

En som har nektet å støtte Trumps løgner, er Elizabeth Lynne ( «Liz») Cheney, datter av tidligere visepresident Dick Cheney, konservativ representant fra Wyoming. 

Hun (og faren) har vært en knallhard kritiker av USAs 45. president. Kritikken har kostet henne dypt, og vil i natt medføre en foreløpig slutt på hennes politiske karriere i Kongressen. 

Dette fordi hun mest sannsynlig kommer til å tape for Trumps foretrukne kandidat, Harriet Hageman.

Selv om man ikke skal utelate lokale forhold i Wyoming, er Cheneys Trump-motstand den viktigste årsaken til at hun taper valget. Det har seg nemlig slik at Liz Cheney har formulert i klartekst det alle amerikanere kan observere med egne øyne: Donald Trump er en trussel mot demokratiet. Problemet er at i dagens republikanske parti straffes man for å fortelle sannheten. 

Prosessen mot Cheney begynte i mai 2021, da hun ble fjernet fra ledelsen i den republikanske gruppen i Representantenes hus. Trump-lojalistene understreket at det var uakseptabelt å gå mot USAs tidligere president.

Donald Trump benyttet anledningen til å omtale henne som «person uten noen form for personlighet eller hjerte». Og understreket at hun var «en bitter, grufull person». 

Intet mindre. 

I amerikansk politikk har utsagnet «country before party» blitt en god lakmustest på ens patriotisme. Dette sinnelaget demonstrerte det republikanske partiet under Watergate.

Konservative storheter som Barry Goldwater, George H. W. Bush m.fl. var ikke villig til å redde Nixon-administrasjonen på bekostning av det amerikanske demokratiet. 

Tvert imot fikk Richard Nixon tydelig beskjed om at republikanerne ikke lenger ville godta løgnene til administrasjonen. For dagens konservative er det motsatt; lojalitet og støtte til Donald Trump er viktigere enn hensynet til demokratiet.

Liz Cheney er unntaket. 

For Cheney mener alvor med «country before party». For henne er hensynet til folkestyret viktigst. Nettopp derfor har hun ikke latt seg skremme. Snarere tvert imot har hun intensivert sin kamp mot det autoritære gjennom å akseptere rollen som nestleder i 6. januar-komiteen, hvor Representantenes hus forsøker å komme til bunns i hva som skjedde før og under angrepet på Kongressen. 

Og ikke minst rollen til Donald Trump.

Jeg er en av dem som har blitt overrasket over hvor vellykkede de åpne høringene så langt har vært. En av årsakene til at komiteen har greid å sette dagsorden, har vært valget av vitner. Det store flertallet av vitnemålene har kommet fra Trump-allierte som i tur og orden har forklart at den tidligere presidenten lider av et problematisk forhold til virkeligheten. 

Eksempelvis tidligere justisminister Bill Barr, som karakteriserte Trumps bisarre forestillinger som «virkelighetsfjerne». 

En annen årsak til suksessen er Liz Cheney. Foran millioner av seere har hun formidlet en tydelig advarsel mot Trump og det autoritære. Det forklarer også hvorfor mange republikanere reagerer med sinne. Det er hennes kritikk av Trump, og ikke partipolitiske saker, som gjør henne upopulær. 

Liz Cheneys konservative synspunkter er det knapt noe i veien med; hun er mot abort. Hun er for lavere skatter, og mot Bidens agenda om å utvide statens ansvar.

Samtidig er hun en sterk forkjemper for rettsstaten og demokratiet, noe som tradisjonelt har definert det republikanske partiet, men som i dag er ganske fraværende. Kritikken mot Cheney er et eklatant eksempel på det manglende demokratiske sinnelaget som dagens republikanske parti utviser. 

I natt kommer antagelig Liz Cheney til å tape sitt forsøk på å bli renominert til Kongressen. Ikke desto mindre kommer hennes arv til å bli knyttet til kampen mot det autoritære. 

Ingen republikaner har de siste årene gjort mer for å redde det amerikanske demokratiet enn Liz Cheney. 

For som hun selv minnet sine partikamerater om: «There will come a day when Donald Trump is gone, but your dishonor will remain».

Artikkelen er publisert i VG 16.8.2022.

Publisert: 18. august 2022
USA Liz Cheney
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo