Truer den frie verden

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 24. april 2022

Den franske presidentkandidaten Marine Le Pens parti Rassemblement national, med den uheldige norske oversettelsen – Nasjonal Samling, er et av de eldste høyrepopulistiske partiene i Europa. De har med tiden evnet å fornye seg, men samtidig opprettholdt en renspikket høyrepopulistisk profil.

Årets valg blir tredje gang en kandidat fra dette partiet tar seg helt til den andre valgrunden i det franske presidentvalget. Men en kandidat fra Rassemblement national har aldri hatt en reel mulighet til å vinne presidentvalget. Før nå.

Det er flere årsaker til at Marine Le Pen kan vinne. Den fremste er at hun oppfattes som langt mer moderat enn tidligere. Etter at hun kastet ut partiets grunnlegger, og sin egen far, Jean-Marie Le Pen, har partiet framstått som mer spiselig.

Likevel er innvandring fortsatt den viktigste saken i presidentprogrammet hennes. Å bekjempe Islam er sak nummer to. I begge disse sakene ønsker Le Pen å alliere seg med Russland, og Vladimir Putin.

Blant forslagene hennes er en folkeavstemning om å «drastisk redusere innvandring». Le Pen vil så godt som stenge grensene og sier hun ønsker et «Frankrike for franskmenn».

Pappa Jean-Marie, støttet i årets valg kandidaten Eric Zemmour, som ble ansett som langt mer ytterliggående enn Marine Le Pen. Dette er en god indikasjon på hvorfor velgerne mener hennes parti har blitt mindre radikalt. Mange trodde Zemmour ville true Le Pens posisjon ytterst til høyre, men hans kandidatur framstår nå som en stor tjeneste for henne.

Le Pen har et trøblete forhold til Russland og Vladimir Putin. For valgkampen i 2017 skal hun ha lånt 9 millioner euro fra en russisk bank, ettersom ingen i Frankrike ønsket å finansiere kampanjen hennes. Hun har tette bånd til regimet i øst.

Hun har tidligere kalt Putin for «verdens beste statsmann» og «en beskytter av europeiske verdier». Hun har riktignok fordømt Russlands krigføring, men tar ikke avstand fra Putin. «Putin kan igjen bli en alliert av Frankrike» sa Le Pen den 3. April. Bare Putin trekker seg ut av Ukraina, er han tilbake i varmen. Le Pen skyr ingen midler i sin kamp mot islam.

Le Pen holder også fast ved at det aldri skjedde en annektering av Krim-halvøya. Ifølge henne, er Krim, og har alltid vært, et russisk område.

Forholdet til Russland har ikke vært til hinder for økt oppslutning de siste ukene. Meningsmålingene har vist at hun har tatt innpå Macron etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette er mildt sagt forstyrrende. I ei tid da demokratiet er under angrep vil det være fatalt å få Le Pen som fransk president.

Kampen for det liberale demokratiet kjempes ikke bare ved frontlinjen i Ukraina, men også ved stemmeurnene. I Ungarn tapte demokratiet, det må ikke skje i Frankrike.

Skulle Le Pen noen gang bli valgt, vil det få store konsekvenser for Europa og verden. Både Nato og EU vil være under sterkt press. I EU kommer Le Pen til å jobbe for å undergrave hele unionen. Hun har et nært forhold til Victor Orbán, og vil stå i ledtog med både han, og den polske PiS-regjeringen.

Selv om hun har gått bort fra et ønske å forlate EU, en «Frexit», ønsker hun å forlate Nato så fort som mulig. Og skulle Nato begynne å miste medlemsland som Frankrike, vil det svekke alliansen kraftig. Det vil gagne Russland og Kina.

Vi trenger et sterkt Europa der Frankrike er en pådriver for samarbeid og sikkerhet, både i EU og Nato. Frankrike er en atommakt, sågar er de EUs eneste. Macron har gjenreist Frankrikes anseelse internasjonalt, og vært en viktig pådriver for fred i Europa. Det må fortsette.

Innlegget er publisert i Dagbladet 22.4.2022.