Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Marine Le Pen, Frankrike
Internasjonalt

Truer den frie verden

Marine Le Pen får mulighet til å revansjere forrige presidentvalg. Valget blir annerledes i år, hun kan faktisk vinne. Det vil få være tjent med.

Skjalg Stokke Hougen

Publisert: 24. april 2022

Den franske presidentkandidaten Marine Le Pens parti Rassemblement national, med den uheldige norske oversettelsen – Nasjonal Samling, er et av de eldste høyrepopulistiske partiene i Europa. De har med tiden evnet å fornye seg, men samtidig opprettholdt en renspikket høyrepopulistisk profil.

Årets valg blir tredje gang en kandidat fra dette partiet tar seg helt til den andre valgrunden i det franske presidentvalget. Men en kandidat fra Rassemblement national har aldri hatt en reel mulighet til å vinne presidentvalget. Før nå.

Det er flere årsaker til at Marine Le Pen kan vinne. Den fremste er at hun oppfattes som langt mer moderat enn tidligere. Etter at hun kastet ut partiets grunnlegger, og sin egen far, Jean-Marie Le Pen, har partiet framstått som mer spiselig.

Likevel er innvandring fortsatt den viktigste saken i presidentprogrammet hennes. Å bekjempe Islam er sak nummer to. I begge disse sakene ønsker Le Pen å alliere seg med Russland, og Vladimir Putin.

Blant forslagene hennes er en folkeavstemning om å «drastisk redusere innvandring». Le Pen vil så godt som stenge grensene og sier hun ønsker et «Frankrike for franskmenn».

Pappa Jean-Marie, støttet i årets valg kandidaten Eric Zemmour, som ble ansett som langt mer ytterliggående enn Marine Le Pen. Dette er en god indikasjon på hvorfor velgerne mener hennes parti har blitt mindre radikalt. Mange trodde Zemmour ville true Le Pens posisjon ytterst til høyre, men hans kandidatur framstår nå som en stor tjeneste for henne.

Le Pen har et trøblete forhold til Russland og Vladimir Putin. For valgkampen i 2017 skal hun ha lånt 9 millioner euro fra en russisk bank, ettersom ingen i Frankrike ønsket å finansiere kampanjen hennes. Hun har tette bånd til regimet i øst.

Hun har tidligere kalt Putin for «verdens beste statsmann» og «en beskytter av europeiske verdier». Hun har riktignok fordømt Russlands krigføring, men tar ikke avstand fra Putin. «Putin kan igjen bli en alliert av Frankrike» sa Le Pen den 3. April. Bare Putin trekker seg ut av Ukraina, er han tilbake i varmen. Le Pen skyr ingen midler i sin kamp mot islam.

Le Pen holder også fast ved at det aldri skjedde en annektering av Krim-halvøya. Ifølge henne, er Krim, og har alltid vært, et russisk område.

Forholdet til Russland har ikke vært til hinder for økt oppslutning de siste ukene. Meningsmålingene har vist at hun har tatt innpå Macron etter Russlands invasjon av Ukraina. Dette er mildt sagt forstyrrende. I ei tid da demokratiet er under angrep vil det være fatalt å få Le Pen som fransk president.

Kampen for det liberale demokratiet kjempes ikke bare ved frontlinjen i Ukraina, men også ved stemmeurnene. I Ungarn tapte demokratiet, det må ikke skje i Frankrike.

Skulle Le Pen noen gang bli valgt, vil det få store konsekvenser for Europa og verden. Både Nato og EU vil være under sterkt press. I EU kommer Le Pen til å jobbe for å undergrave hele unionen. Hun har et nært forhold til Victor Orbán, og vil stå i ledtog med både han, og den polske PiS-regjeringen.

Selv om hun har gått bort fra et ønske å forlate EU, en «Frexit», ønsker hun å forlate Nato så fort som mulig. Og skulle Nato begynne å miste medlemsland som Frankrike, vil det svekke alliansen kraftig. Det vil gagne Russland og Kina.

Vi trenger et sterkt Europa der Frankrike er en pådriver for samarbeid og sikkerhet, både i EU og Nato. Frankrike er en atommakt, sågar er de EUs eneste. Macron har gjenreist Frankrikes anseelse internasjonalt, og vært en viktig pådriver for fred i Europa. Det må fortsette.

Innlegget er publisert i Dagbladet 22.4.2022.

videre lesning

Haakon Riekeles

Le Pen og Macron, pest eller kolera?

Haakon Riekeles svarer Stavanger Aftenblad om presidentvalget i Frankrike.
Demokrati og rettigheter
Theodor Barndon HellandSkjalg Stokke Hougen

Europa trenger Macron

Forholdene ligger til rette for dypere europeisk integrasjon, og det er strengt nødvendig.
InternasjonaltPolitikk og samfunn

Populisme

Publisert: 24. april 2022
Frankrike Høyrepopulisme Populisme
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Russland
Bård Larsen

Aftenposten burde ikke publisert russisk propagandainnlegg

Det er ikke lett å være fri presse i krigstid. Selv seriøse, hardtarbeidende og kildekritiske aviser kan rote seg bort når russisk propaganda prøver å finne veier inn i medielandskapet.
Politikk og samfunnMedia
capitol hill, US congress, american flag
Eirik Løkke

Det er politikere – ikke dommere – som bør bestemme retten til abort

Det USA trenger, er levedyktige kompromisser, slik vi har i Europa. Slike kompromisser skapes i politikken – ikke i domstolen. 
USADemokrati og rettigheter
Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
media, presse, aviser
Guy Kiddey

Norsk presse er preget av konsensus. Det gjør både politikk og samfunn svakere.

Journalistikken bør få både intervjuobjekter og lesere til å vri seg.
Politikk og samfunnMedia
EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Bjørnar Moxnes, partiet Rødt
Bård Larsen

Hva så om Rødt fryser ut de verste?

Etter invasjonen av Ukraina har nettstedet til Rødt-medlem Pål Steigan kommet i kraftig søkelys. Oppmerksomheten rundt Steigan og kompanis ganske utilslørte støtte til Putin og Russland har blitt for kraftig kost for Rødt.
Norsk politikkPolitikk og samfunn

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo