Velferdsstaten
Dagens politiske velferdskonkurranse er ikke bærekraftig
Vi må bli flinkere til å ta personlig ansvar for egen velferd.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Avkommersialiseringsutvalget
Det er mange svakheter med utvalgets rapport, men det er kanskje mest avgjørende hva den ikke bruker tid på.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Hva kjennetegner de nordiske landenes familiepolitikk?
VelferdsstatenØkonomi og velferd
Tiltak for flere barnefødsler
Det er få tiltak som kan ha en betydningsfull effekt på fruktbarhetstallene – om noen. I hvert fall innenfor en kostnadseffektiv ramme.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
Private i velferdenVelferdstjenester
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Partienes syn på skolepolitikk
På hvilke områder innen skole- og utdanningspolitikken er det mest uenighet blant partiene? Dersom vi får en ny regjering, hvilke endringer kan vi forvente? Og hva blir nytt hvis de borgerlige partiene beholder flertallet?
Norsk politikkSkolepolitikkUtdanning og forskning
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Boligmarkedets realiteter
Når Døving hevder at det frie boligmarkedet «beviselig» er en dårlig ordning for befolkningen, fortjener det en imøtegåelse.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Eldrebølgen – Om ti år er vi alle eldre
Befolkningen i et land ser gjerne ut som en pyramide når den rangeres etter alder: det fødes mange barn og det tynnes ut på toppen blant de eldste. Norges befolkning ser nesten motsatt ut.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Byråd på ville veier
Oslo kommunes nye boligselskap skaper flere problemer enn det løser.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Upresis om «konsernbidrag»
øril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag».
Private i velferdenVelferdstjenester
Vi trenger private
Dersom vi forbyr offentlig finansierte private tilbud, utover de små ideelle, vil det føre til at flere velger helprivate tilbud. Da får vi den todelingen som venstresiden påstår at den frykter.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Vi må tørre å tenke helt nytt om unge uføre
Marianne Marthinsen er bekymret for unge uføre. Vi deler hennes bekymring. Hva med å prøve ut en ordning med GI-modellen ved utvalgte Nav-kontorer?
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
Tendensiøs føljetong
Tematikken som de ansatte jobber med, er tung. Brukerne er ofte ekstremt sårbare, vanskelige og utagerende. Dette gjelder enten institusjonen er offentlig eller privat.
Private i velferdenVelferdstjenester
Barnehager: Må prioritere kvalitet
Kravet om at alle barnehager skal være et eget rettssubjekt innebærer betydelige økte kostnader.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Kommersielle barnevernsaktører er et viktig supplement i velferdsstaten
Regjeringens politikk kan føre til at vi ikke får et helhetlig og tilstrekkelig godt tilbud innenfor barnevernet.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Vi trenger barnehagekonsernene
Hurdalsplattformen og dens inspirasjonskilde representerer et angrep på noe som faktisk er en nødvendighet i norsk barnehagesektor.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Høyre, Ap og økonomisk måtehold
Ifølge Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har Ap, i motsetning til Høyre, beholdt evnen til å prioritere. Det er en sannhet med modifikasjoner.
ReformerOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Høyresiden har abdisert
Den borgerlige regjeringen har i de siste åtte årene stort sett forsvart seg med at de har bevilget mer penger enn den forrige regjeringen. Viljen til å argumentere for, eller forsvare, kutt i offentlige utgifter, er nærmest fraværende.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
Velferdstjenester har flere kostnader enn dem som kan måles i kroner og øre.
Det er gode grunner til å ha en ambisjon om å redusere veksten i de offentlige utgiftene.
Økonomisk politikkVelferdsstatenOffentlige utgifter
Fritt behandlingsvalg er et samspill mellom gode krefter
Alternative tilnærminger, behandlingsmetoder og behandlingsintensitet kan være avgjørende for de av oss som ikke har fått god nok hjelp i det offentlige.
Private i velferdenVelferdstjenester
Når individets valgfrihet er viktig
Valgfrihet som konsept er tett knyttet opp til respekten for individets autonomi, frihet og evne til selvbestemmelse. Å kunne velge bort noe vi er misfornøyde med, har stor verdi. Det handler om å kunne velge selv fremfor at noen andre bestemmer for deg.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Fritt behandlingsvalg setter pasienten i sentrum
Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart, og konsekvenstenkningen er nærmest fraværende. Feilallokering av ressurser i norsk næringsliv vil hemme verdiskapende virksomhet i både statlig og privat regi.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Vi har et boligproblem
I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie.
BoligpolitikkSkatt og avgifter
Offentlig sektor blir for stor
Optimisme er bra, men samfunnet bør helst bygges på realisme.
Offentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Hvordan skal vi utjevne sosiale forskjeller?
Se video fra Civitafrokost med Torbjørn Røe Isaksen (H) og Kari Elisabeth Kaski (SV) om økonomi og arbeidsplasser, skole og oppvekst, og sosiale ytelser.
Norsk politikkFattigdomVelferdsstatenUlikhet
Verdens likeste land
«Det er ikke lett å bevare små forskjeller, men det ingen grunn til svartsyn. Norge er fortsatt et av verdens rikeste, frieste og likeste land», skriver Kristin Clemet.
VelferdsstatenDen nordiske modellenUlikhet
Kommersielle barnehagekjeder bidrar til kvalitet og mangfold
Mangfoldet i sektoren blir ikke mindre med kommersielle kjeder med på laget. Kvalitetsutviklingen i barnehagesektoren det siste tiåret har vært drevet frem av store og mellomstore private barnehageaktører.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Ingen grenser for politikk
Å få barn er et viktig personlig valg, og burde holdes utenfor valgkampen. Det må finnes grenser for politikk.
Norsk politikkVelferdsstatens bærekraft
Årsaken tiI et urettferdig boIigmarked
SV burde bruke mindre tid på en ideologisk kamp mot «markedskreftene», og heller få opp farten på Rådhuset med å regulere nye boliger, skal boligmarkedet i Oslo bli mer rettferdig, skriver Simon Seland i Dagsavisen.
BoligpolitikkNorsk politikk
Umyndiggjør småbarnsforeldrene
Det er en dårlig løsning hvis det åpnes for at en kommune kan umyndiggjøre foreldrene ved å pålegge barnehager som foreldrene foretrekker, til å redusere kapasiteten, for å fylle opp kapasiteten i andre, skriver Steinar Juel.
Private i velferdenØkonomi og velferdVelferdstjenester
De rødgrønne kan komme til å svekke velferdsstaten
Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.
Norsk politikkVelferdsstatenPrivate i velferdenDen nordiske modellen
Integrering på speed
Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.
IntegreringVelferdsstatenVelferdstjenesterInnvandring og integrering
Kontantstøtte er ikke så dumt
Høyres vedtak om å fjerne kontantstøtten er et steg i retning sosialdemokratisk A4-tankegang, og et steg bort fra borgerlig valgfrihet. Borgerlige politikere, med sans for mangfold og valgfrihet, burde la familiene beholde denne lille lommen av valgfrihet som kontantstøtten utgjør.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenester
Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd
Tallet på uføretrygdede har aldri vært høyrere og arbeidsledige tar ikke tunge jobber - hvor ble det av arbeidslinjen i den norske velferdsstaten?
VelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Oslos boligkrise krever mer drastiske tiltak
Flere og mer drastiske tiltak må til for å redusere boligprisveksten i Oslo. Dette inkluderer kontroversielle tiltak, for eksempel en revidering av markagrensen.
BoligpolitikkØkonomi og velferd
Hvem er egentlig tendensiøs?
Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer Gitmark at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?
VelferdsstatenØkonomi og velferdUlikhet
Økt sysselsetting krever nytenkning
Vi trenger helt nye ideer og innfallsvinkler til hvordan vi på tvers av fagfelt og sektorer kan stimulere til økt sysselsetting, skriver
Mathilde Fasting, Hege Moen og Laila Khateeb Wallin i Aftenposten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Vil Ap si ja til rusreformen – eller må det inngås et kompromiss?
Se video fra frokostmøtet her!
Norsk politikkReformerRuspolitikk
Krigen mot narkotika har feilet. Det er på tide å endre strategi.
Rusavhengige trenger helsehjelp, og ikke straff.
Ruspolitikk
Ekstra ferieuke til småbarnsforeldre
"Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti."
VelferdsstatenVelferdstjenester