Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Bildet er tatt av Frantisek Krejci fra Pixabay
Norsk politikk

De rødgrønne kan komme til å svekke velferdsstaten

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 6. juni 2021

Bildet er tatt av Frantisek Krejci fra Pixabay
Bildet er tatt av Frantisek Krejci fra Pixabay

Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.

SV og Rødt vil ha et slags totalforbud mot alle kommersielle tjenesteleverandører i den offentlig finansierte velferden, altså sykehjem, barnehager eller barnevern som tjener penger, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter. Men de to partiene ivrer ikke etter å fortelle at over hundre tusen arbeidsforhold vil bli rammet av det tenkte totalforbudet mot fortjeneste.

I Arbeiderpartistyrte kommuner, slik som Oslo, er man allerede i gang med å re-kommunalisere tjenester levert av private. En svært sannsynlig konsekvens av denne typen politikk er økte kommunale utgifter til pleie og omsorg, uten at man vet hvorvidt dette øker kvaliteten på tjenestene. Når Oslo kommune nå re-kommunaliserer byens sykehjem, viser for eksempel prognosen at dette alene vil øke den totale kostnaden med 135 millioner kroner årlig for byens innbyggere.

Norge har i dag en høyere andel av alle årsverk innenfor helse- og omsorgssektoren enn i noe annet europeisk land. Fremover vil veksten i statens inntekter reduseres, og vi står overfor tidenes eldrebølge – flere eldre er positivt, men det gir oss også høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester, samt lavere skatteinntekter. Vi trenger derfor økt satsing på produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helse- og omsorgssektoren. Når flere aktører konkurrerer om å levere tjenester, øker det muligheten for smitteeffekter fra de konkurranseutsatte aktørene til de kommunale utførerne.

Private sykehjem kan brukes som eksempel. Kommersielle aktører har vært tidlig ute med å innføre livsfremmende tiltak som kulturtilbud og generasjonsmøter for de eldre. Videre har kommersielt drevne sykehjem lenge ledet an innen tjenesteinnovasjon, som blant annet reduserer medisinbruk og frigjør ressurser. De kommersielle har for eksempel tilrettelagt for å teste ut og iverksette bruk av GPS, fall-sensorer og nattlys. Mange av disse løsningene er senere blitt tatt i bruk av kommunene selv.

Om man kaster ut de kommersielle leverandørene i velferden, vil konkurransen bli dårligere. Det er derfor naturlig å se for seg at velferden totalt sett vil ha lavere kvalitet, dersom man velger å begrense velferdsutførerne til bare offentlige og ideelle aktører. Konkurranse fra private skaper også mer bevissthet om kostnadene og effektiviteten i offentlig sektor.

Konsekvensene av venstresidens ideologi begynner allerede å synes. I Tønsberg, hvor de rødgrønne har makten, er det rundt 30 familier som ikke har fått barnehageplass i lokalmiljøet. De har i stedet fått tilbud om plass en halvtimes kjøretur unna (hver vei). Private aktører har lenge forsøkt å etablere barnehager i nærområdet, men på grunn av de rødgrønnes vedtak om at hovedvekten av barnehagene skal være offentlig eid og drevet, får de ikke lov. De rødgrønnes heksejakt på såkalte velferdsprofitører resulterer rett og slett i dårligere velferds- og familiepolitikk.

Raskt voksende forsteder, slik som i Tønsberg, hvor det er en hurtig endring i etterspørselen, har behov for den fleksibiliteten som kommersielle leverandører bidrar med, fordi offentlige og ideelle aktører har mye vanskeligere for raskt å skalere sin virksomhet opp og ned.

De kommersielle, ideelle og offentlige aktørene lærer av hverandre og gjør hverandre bedre. Hver av aktørene har både styrker og svakheter, og styrkene til én vil ofte kompensere for svakhetene til en annen. Derfor trenger vi miksen av de tre.

Innlegget var publisert i Klassekampen 4. juni 2021.

Publisert: 6. juni 2021
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Lars Kolbeinstveit

Det er ikke bare billig anti-intellektualisme Ap lefler med

Når Ap vil bruke pekefinger i stedet for insentiver, lefler de også med grensene for politikk.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Sylvi Listhaug Frp
Lars Kolbeinstveit

Sylvi Listhaug vil endre Norge, men klarer det ikke uten eksperthjelp

FrP vil vinne valg, men vil partiet klare å bruke makten det innebærer?
Institusjoner og forvaltningNorsk politikk
Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.
VelferdsstatenØkonomi og velferd
sykdom
Eirik Løkke

Kutt i sykelønn er overmodent 

Kutt i sykelønnen er en ordning man kan spare mye penger på uten at det medfører store sosiale konsekvenser. At du knapt har en eneste politiker som argumenterer for dette på Stortinget, illustrerer at vi har en sykdom i norsk politikk.
VelferdsstatenVelferdstjenester
barnehage, barnehagepolitikk, perler, plastikkperler, aktivitet, barn, barnehagebarn
Aslak Versto Storsletten

Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ

Arbeidsgruppen som har utredet gratis barnehage, argumenterer egentlig best for hvorfor gratis barnehage er en dårlig idé.
VelferdstjenesterVelferdsstaten

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo