Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
iStockphoto.com
Velferdsstaten

Fritt behandlingsvalg setter pasienten i sentrum

Hvor mye de nye statlige engasjementene og selskapene skal koste, er høyst uklart, og konsekvenstenkningen er nærmest fraværende. Feilallokering av ressurser i norsk næringsliv vil hemme verdiskapende virksomhet i både statlig og privat regi.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 14. september 2021

Det er dere som ønsker å innskrenke individets valgfrihet, som må ha bevisbyrden.

Ordningen fritt behandlingsvalg er kanskje det fremste symbolet på forskjellen mellom borgerlig og sosialistisk blokk i dagens Norge. I hvert fall når vi ser på helsepolitikk, som også i år er en av de viktigste sakene for norske velgere. Venstresiden vil reversere ordningen, høyresiden vil utvide den.

Kort fortalt innebærer fritt behandlingsvalg, som er ytterligere belyst og drøftet i et nylig utgitt Civita-notat, at pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, selv kan velge hvor de ønsker å motta behandling. Pasientene kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private behandlingssteder som er godkjent av Helfo.

En vanlig innvending mot fritt behandlingsvalg, fra Arbeiderpartiet og andre, er at det er en privatiseringsreform. Men dette er en banal forenkling. Fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet, som er forankret i pasientrettighetsloven. Ordningen er en del av det offentlige helsetilbudet, under offentlig kontroll og styring. Det er fortsatt det offentlige som bestemmer hvilke pasienter som har rett til helsehjelp og beslutter hvilke behandlingssteder som kan tilby denne helsehjelpen.

Det er dessuten det offentlige som betaler det aller meste av tjenesten, pasienten betaler eventuelt bare en fastsatt egenandel (som ikke er høyere enn den ville vært uten fritt behandlingsvalg), uansett hvilket behandlingssted som velges. Fritt behandlingsvalg er altså ikke en privatiseringsreform, men et bevisst innrettet samspill mellom den offentlige helsetjenesten og ulike private aktører.

En uavhengig evaluering av fritt behandlingsvalg finner at ordningen i mindre grad har bidratt til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus. Men ventetiden for pasienter som har brukt fritt behandlingsvalg, er kortere – den er altså redusert for den enkelte pasient.

En åpenbar forklaring på at ordningen ikke har påvirket ventetidene generelt sett, er at bruken av fritt behandlingsvalg foreløpig har vært relativt begrenset, og at helseforetakene derfor i liten grad har opplevd at drift og behandlingstilbud påvirkes. En utvidelse av ordningen, slik at flere benytter seg av den, kan bidra til å realisere målene om reduserte ventetider og mer effektive sykehus i mye større grad.

I tillegg er det slik at den nevnte evalueringen er klar på at konklusjonen må modifiseres der hvor Helfo-godkjente leverandører er etablert i nær geografisk tilknytning til offentlige institusjoner. Det er for eksempel ting som tyder på at dette er tilfellet i Oslo, hvor poliklinikken ved Oslo Universitetssykehus, Ullevål, er helt avhengig av de private aktørene i fritt behandlingsvalg-ordningen for å gi pasientene time innen tidsrammen som er påkrevd.

Ordningen fungerer med andre ord som et viktig supplement til deler av det offentlige helsevesenet, fordi den avlaster ventelister og frigjør personell internt på sykehus i en sentral region som Oslo. En avvikling av ordningen vil fort føre til en massiv brems i behandlinger og ny opphopning av henvisninger rundt om på disse sykehusene, som kan føre til at sykehusene får mindre kapasitet til å behandle akutte og alvorlige syke. Dette vil gå utover pasientene.

Samtidig kan fritt behandlingsvalg føre til større sannsynlighet for at noen finner nye, bedre og mer produktive måter å møte behovene på, fordi man slipper til mange ulike aktører med ulik tilnærming til de forskjellige helsetjenestene. Det er dessuten slik at et større mangfold blant aktørene kan gi større muligheter for å tilpasse tjenestene etter folks behov. I tillegg trekker informanter frem, fra både offentlige og private behandlingssteder, at faren for en todeling mellom de som har penger til å kjøpe seg ut av køen, og de som ikke har det, reduseres med fritt behandlingsvalg. Alt i alt kan altså reformen bidra til at vi unngår en todeling av vårt felles helsevesen.

Fritt behandlingsvalg gjør det også mulig å velge bort aktører som ikke leverer den kvaliteten man forventer, samtidig som at ordningen sørger for å belønne de som leverer god kvalitet. Særlig innen rus- og psykiatribehandlinger er det viktig å vite at du har rett til å velge noe annet enn det myndighetene eller fastlegen anbefaler at du skal bruke. Å kunne velge bort noe vi er misfornøyde med, har stor verdi.

Private er ofte flinkere til å tenke annerledes, og de er derfor ofte flinkere til å tilby praksisvariasjon i form av behandlingstilnærming og/eller behandlingsintensitet, som gjør at pasienter kan velge det de tror passer best for dem. Dette kan være avgjørende for de av oss som ikke har fått god nok hjelp i det offentlige. Det bidrar rett og slett til økt valgfrihet for den enkelte pasient – ett av hovedmålene med ordningen.

Samtidig ser fritt behandlingsvalg ut til å ha forbedringspotensial. Men i stedet for at den offentlige debatten skal dreie seg om hvorvidt en ordning bør beholdes eller avvikles, bør den heller dreie seg om hvordan en tilsynelatende ganske god ordning kan forbedres – slik at vi kan fortsette å sette pasienten i sentrum.

Innlegget var publisert i VG 10. september 2021.

https://civita.no/publikasjon/fritt-behandlingsvalg-pasienten-i-sentrum

Publisert: 9. august 2022
Fritt behandlingsvalg
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Valgfrihet, velferd, private aktører i velferden
Aslak Versto Storsletten

Gratis og profittfri utredning til regjeringen fra Civita

Regjeringen sliter med noe som er veldig enkelt.
Private i velferdenØkonomi
modell system skru
Hege MoenMathilde Fasting

Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. 
VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi
Hege MoenMathilde Fasting

Kan en ny velferdsmodell løse utfordringer med fattigdom?

Vi kan alle være enige om at nåværende velferdssystem har store svakheter, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Skjalg Stokke Hougen

Klokt og pragmatisk av LO-ledelsen

LOs leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke å «frede» pensjonsgrensen på 62 år, melder Klassekampen tirsdag. Hun utviser med dette en ansvarlighet som vi er helt avhengige av for å bevare velferdsstaten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft
Velferdsstaten
Hege MoenMathilde Fasting

Karensåret er ikke alene årsak til fattigdom og sosial urettferdighet

Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?
Velferdsstaten
skole lærer
Kristin Clemet

Skolen er til for elevene – ikke omvendt

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo