Velferdsstaten

Ekstra ferieuke til småbarnsforeldre

Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.

Steinar Juel

Publisert: 22. mars 2021

Det er med en viss undring jeg har sett reaksjonene på forslaget fra Kristelig Folkeparti (KrF) om en ekstra ferieuke til småbarnsforeldre, senest i Adressas leder 18. mars. En ekstra ferieuke vil ikke gjøre hverdagen lettere for stressede småbarnsforeldre, og dette er dyrt, er argumenter som brukes mot forslaget.

Jeg skal ikke tre inn i KrFs rolle, men spørsmålet om ekstra ferieuker har engasjert meg en stund, spesielt kontrasten mellom ordningene for seniorer og småbarnsforeldre. Alle vi over 60 år har en ekstra ferieuke, og i både staten og i kommuner gis ytterligere inntil 14 arbeidsdager fri ved fylte 62 år. Det betyr at en 62-åring i staten og i mange kommuner får om lag to måneders ferie, mens arbeidstagere i vanlig småbarnsforeldrealder har en drøy måned. Det har «vi» tatt oss råd til, uten at det er lett å se hvorfor det skal være slik.

En ekstra ferieuke til småbarnsforeldre kunne finansieres ved at «60-årsuka» gis til småbarnsforeldre, noe som ble luftet av arbeidstagerorganisasjonen Econa i 2015, og som jeg da og nå synes er en god idé. Jeg skrev noe om dette i Civita-notatet 17/2016. Eventuelt kan 60-årsuka omgjøres til en 65-årsuke. De svært gunstige ferieordningene for seniorer i stat og kommune kan også strammes inn for å finansiere lenger ferie for småbarnsforeldre.

Det er overraskende å lese påstander om at lengre ferie for småbarnsforeldre ikke vil bidra til å lette noe på denne gruppens hverdag. Det er mitt inntrykk at mange småbarnsforeldre strever med å få logistikken til å gå opp når det er skoleferier, og barnehager og skolefritidsordninger helt eller delvis er stengte. Lengre ferie vil lette på dette.

Jeg sitter med en følelse av at forslaget om lengre ferie for småbarnsforeldre ville blitt diskutert på en mer seriøs måte, dersom forslaget var blitt fremmet av et annet parti.

Innlegget er publisert i Adresseavisen 20.3.21. Se også:

https://www.civita.no/publikasjon/nr-17-2016-trenger-vi-egentlig-seniorordninger

Relatert

Hege MoenMathilde Fasting

Hvorfor feie bort forslaget til en ny velferdsløsning ved å utelukke halve modellen?

Vi stiller oss også undrende til hvordan både Østereng og Thoresen, som svarer i Dagsavisen 7. juni, klarer å tolke vårt forslag om garantiinntekt med en påbyggingsmodell dithen at alle nåværende AAP-mottakere skal gå over på ren garantiinntekt. 

VelferdsstatenTrygder og pensjonerØkonomi

Hege MoenMathilde Fasting

Kan en ny velferdsmodell løse utfordringer med fattigdom?

Vi kan alle være enige om at nåværende velferdssystem har store svakheter, skriver Hege Moen og Mathilde Fasting.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Skjalg Stokke Hougen

Klokt og pragmatisk av LO-ledelsen

LOs leder Peggy Hessen Følsvik ønsker ikke å «frede» pensjonsgrensen på 62 år, melder Klassekampen tirsdag. Hun utviser med dette en ansvarlighet som vi er helt avhengige av for å bevare velferdsstaten.

VelferdsstatenVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraft

Hege MoenMathilde Fasting

Karensåret er ikke alene årsak til fattigdom og sosial urettferdighet

Hva da med å se på en helt ny velferdsmodell før de tøffe nedskjæringene melder seg? Vi mener garanti-inntekt og påbyggingsmodellen bør undersøkes nærmere, og håper at flere partier er nysgjerrige på hvordan vi kan fornye og forbedre velferdssystemet. For vi kan vel alle være enige om at dagens løsning ikke fungerer optimalt?

Velferdsstaten

Kristin Clemet

Feil om fødsels- permisjon

VelferdsstatenVelferdstjenester

Mathilde Fasting

Jeg har skiftet mening om foreldrepermisjon

Foreldrene bør få bestemme hvordan de vil dele foreldrepermisjonen. Det er godt mulig at fedrene vil ta ut mindre permisjon, men det har skjedd mye siden fedrekvoten ble innført i 1992.

VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester