Skatt og avgifter

Vi har et boligproblem

I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. Likevel øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie.

Simon Seland

Publisert: 12. september 2021

iStockphoto.com

Stadig flere leier bolig i selveierdemokratiet Norge. Det gir behov for endringer i boligpolitikken.

Tusenvis av studenter har nylig flyttet inn i utleieboliger, men leiemarkedet er ikke bare for de uten fast inntekt.

Ifølge tall fra SSB har antallet som leier bolig, økt med 90.000 de siste seks årene. I fjor leide 18 prosent av befolkningen boligen de bodde i. Kun én av fem var studenter. Eierlinjen i boligmarkedet, som det lenge har vært bred politisk oppslutning om i Norge, kan dermed se ut til å være under press.

Men er egentlig dette bekymringsverdig?

Ikke nødvendigvis. Det kan være flere fordeler ved å leie fremfor å eie, og for mange er leie et bedre alternativ i den livssituasjonen de er i. Å leie bolig er både mer fleksibelt og mindre forpliktende, og det forutsetter heller ikke at man påtår seg en stor gjeldsbyrde, slik som et boligkjøp ofte vil innebære.

De som ønsker det, bør ha mulighet til en dag å kjøpe bolig, men selveierdrømmen deles ikke av alle. Derfor bør det heller ikke være et mål at absolutt alle med fast inntekt skal eie egen bolig.

Ettersom flere nå velger, frivillig eller ufrivillig, å leie bolig, er det nødvendig å revurdere den politikken som har hatt som mål å hegne om eierlinjen i Norge.

Boligbeskatning, eller snarere mangelen på beskatning av bolig, gjør det i dag mer rasjonelt å bruke sparepengene på å kjøpe bolig, enn å leie bolig og plassere pengene i aksjer og bedrifter.

Fradraget for gjeldsrenter gir boligkjøperne mulighet til å håndtere større lån, men presser samtidig opp prisene i boligmarkedet, som igjen reflekteres i husleieprisene. Regningen tas av leietakerne.

I snitt betaler leietakere mer i leie enn boligeiere betaler i renter og avdrag. I frykt for å komme tapende ut av boligpolitikken strekker flere seg langt for å komme inn på boligmarkedet. En del førstegangskjøpere som nok hadde vært bedre tjent med holde seg på leiemarkedet i noen år til, ser seg nødt til å kjøpe i samlag med venner eller sette seg i uforholdsmessig stor gjeld, for å dra nytte av statens generøse boligsubsidier.

Til tross for dette øker andelen som leier bolig. Det taler for at det er på tide skattemessig å likebehandle leie med eie.

Men det er ikke bare de skattemessige skjevhetene som gjør at leietakere kommer dårligere ut. Dårligere boforhold, uklare ansvarsforhold og uforutsigbarhet bidrar også til å gjøre dagens leiemarked mindre attraktivt. Mens leietakeren stort sett er bundet av leiekontrakten, har utleier langt større fleksibilitet til å si opp et leieforhold. Det kan derfor være behov for å revidere dagens husleielov for å gi leietakerne et sterkere vern, slik blant andre Forbrukerrådet har argumentert for.

Det beste for situasjonen i utleiemarkedet ville imidlertid vært en svakere prisutvikling i boligmarkedet. Så lenge boligprisveksten er høy, behøver ikke utleiere å yte god service til leietakerne for å tjene penger. Flater veksten derimot ut, vil utleierne bli nødt til å konkurrere på kvalitet for å holde på leietakere, dersom de skal tjene penger.

Å dempe boligprisveksten er ikke lett, men oppskriften er kjent. Utbyggingstakten i de store byene må akselereres, skattefordelene bør reduseres, og rentenivået skal, forhåpentlig, opp. I tillegg vil flere studentboliger kunne dempe prisene også i leiemarkedet forøvrig.

Å fjerne skattefordelene kan være politisk upopulært, men også partiene må forholde seg til at flere leier. Om noen dager er det valg, og aldri i nyere tid har flere velgere vært leietakere.

Innlegget var publisert i Dagbladet 10. september 2021.

https://civita.no/publikasjon/er-en-tredje-boligsektor-losningen