Integrering på speed
Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.
Publisert: 30. mai 2021
Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.
Dagens kontantstøtte er moderat utformet slik at vi tar ulike hensyn: valgfrihet, integrering, arbeidslinje og ressursbruk. Nå vil også Høyre fjerne kontantstøtten. Partiets landsmøtevedtak får full støtte av Shazia Majid, som skriver at vedtaket ikke kom «et øyeblikk for tidlig». (VG 19. mai)
Majid skriver at valgfrihet er et privilegium som særlig innvandrerkvinner ikke har. Majid tar nok ikke feil om den reelle valgfriheten til en del innvandrerkvinner, men det er også problematisk å gjøre seg til dommer og si at valg som andre tar, ikke er frie valg. Det er vanskelig å vite beveggrunnene bak andres valg, og viktigst: Dette handler også om frihet og grenser for politikk. Det kan være nettopp grenser for politikk Erna Solberg tenkte på da hun kalte en fjerning av kontantstøtten for «smålig». Smålig fordi man strømlinjeformer mer og overdriver kontantstøttens negative effekter.
Ventestøtte koster også penger, og skal vi ha flere opptak i barnehagene hvert år, krever det mer bemanning. Kontantstøtten er moderat og kortvarig. Vi vet ikke om en avvikling fører til mange flere mødre i jobb, eller flere små barn i barnehage. Økonomisk pressede kommuner kan prioritere ventestøtte fremfor flere barnehageplasser.
At familier velger tradisjonelt, legitimerer ikke nødvendigvis politiske tiltak. Samtidig kan prinsipielle tanker om frihet for familier bli virkelighetsfjerne. Men dette er tatt hensyn til ved utformingen av dagens kontantstøtte. Før ble kontantstøtten gitt frem til barnet var tre år. Den ble redusert til å gjelde kun frem til barnet er to år av den rødgrønne regjeringen, og fra 1. juli 2017 må du ha minst fem års medlemskap i folketrygden. Både arbeidslinjen og integreringen har altså blitt vektlagt mer. En ny rapport fra NAV viser at botidskravet ikke fører til større arbeidsdeltakelse. Innvandrerkvinnene går hjemme med eller uten kontantstøtte, sa Ivar Lima til Vårt Land 20. mai. Integrering er vanskelig, og det løses ikke nødvendigvis med fjerning av kontantstøtten.
Mange sier at familier fortsatt skal ha valgfrihet, men ikke få kontanter for ikke å benytte seg av barnehage. Det er et viktig argument. Valgfrihet handler også om å ta ansvar for egne valg, men hvorfor da ventestøtte, eller hvorfor skal foreldre som ikke begge jobber fulltid, få subsidiert barnehageplass? Bør ikke begge jobbe fulltid i arbeidslinjas navn, og for å bidra med skatteinntekter?
Majid frykter patriarkalske strukturer. Det er forståelig, men et samfunn som i stor grad vektlegger effektivitet, arbeidslinje og integrering i den sosialdemokratiske og materialistiske orden, er også en snever struktur. Noen familier mener barnet mellom ett og to år har stor glede av å gå i barnehage, andre ønsker at barnet skal vente litt, og være mer hjemme med familien. Familier har ulike legitime syn på hva som er god omsorg for de minste. Kontantstøtten ivaretar litt mer mangfold.
Teksten er publisert i VG 28.5.2021.
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting