Når individets valgfrihet er viktig
Valgfrihet som konsept er tett knyttet opp til respekten for individets autonomi, frihet og evne til selvbestemmelse. Å kunne velge bort noe vi er misfornøyde med, har stor verdi. Det handler om å kunne velge selv fremfor at noen andre bestemmer for deg.
Publisert: 14. september 2021
Fritt behandlingsvalg setter pasienten i sentrum, men sosialistisk side ønsker å skrote ordningen
Dette innlegget skal handle om fritt behandlingsvalg og valgfrihet. Men først: Her i landet er de politiske forskjellene ofte bemerkelsesverdig små. Når en borgerlig regjering (inkludert Fremskrittspartiet) bruker penger som om den var ledet av SV, er det ikke lett å skjønne hvorfor borgerlig velgere skal gidde å stemme på den.
Du vurderer kanskje å stemme borgerlig. Men er usikker på om du vil støtte fire år til med at offentlig sektor stadig vokser nærmere himmelen. Kanskje det er bedre for samvittigheten å levere en blank stemme, eller stemme på et mikro-parti. Da tenker du som meg. Herregud så lei jeg er.
Men borgerlig anlagte mennesker, slik som undertegnede, har ofte et ideologisk utgangspunkt, kall det gjerne et grunnsyn eller en verdi, som forteller oss at valgfrihet er et gode. Derfor mener vi at det er de som vil innskrenke individets valgfrihet som må ha bevisbyrden.
Når det kommer til fritt behandlingsvalg, en ordning med tydelig forankring i økt valgfrihet, klarer ikke sosialistisk side å bevise/begrunne at ulempene med ordningen er klart større enn fordelene. Likevel vil de skrote den. Derfor er fritt behandlingsvalg ett av de fremste symbolene på hvorfor det fortsatt kan være verdt å levere en borgerlig stemme.
Fritt behandlingsvalg er en pasientrettighet som ble innført i 2015. Rettigheten erstattet og utvidet den tidligere ordningen fritt sykehusvalg. I tillegg til at pasienten, som tidligere, kan velge sykehus eller avtaleleverandør, kan pasienten gjennom fritt behandlingsvalg nå også velge seg til en leverandør som er godkjent av staten for å tilby spesialisthelsetjeneste.
Det offentlige setter en fastpris på behandlingen, slik at leverandørene kun konkurrerer på kvalitet, ikke pris. Staten tar regningen, uavhengig av hva pasienten velger.
Først når man kan tjene eller tape på å tiltrekke seg eller miste brukere, slik det er for leverandørene i fritt behandlingsvalg, finnes det et reelt element av konkurranse som gir de rette insentivene til god kvalitet i en tjeneste. Private leverandører som er avhengige av å bli valgt av brukerne for å overleve, har mye sterkere insentiver enn både offentlige sykehus og leverandører med faste kontrakter, til å levere tjenester som er tilpasset folks preferanser.
Private er ofte flinkere til å tenke annerledes, nettopp fordi de må tiltrekke seg brukerne, og de er derfor ofte flinkere til å tilby alternative tilnærminger, behandlingsmetoder og behandlingsintensitet – som kan være avgjørende for de av oss som ikke har fått god nok hjelp i det offentlige.
I en uavhengig evaluering av fritt behandlingsvalg finner forskerne at reformen har bidratt til økt valgfrihet for flere av pasientene. Evalueringen peker på at det for noen pasienter har vært avgjørende for helse, funksjon og livskvalitet å kunne velge behandlingssted. Dette gjelder kanskje spesielt innen fagområdene rusbehandling, psykisk helse og rehabilitering.
Fritt behandlingsvalg har bidratt til et mangfold av behandlingssteder med ønsket praksisvariasjon, altså en variasjon i behandlingstilnærming eller behandlingsintensitet. Denne praksisvariasjonen gjør at pasienter som benytter seg av fritt behandlingsvalg kan velge seg til det stedet med den behandlingstilnærmingen de tror vil være best for dem. Det gir pasientene valgfrihet.
Valgfrihet som konsept er tett knyttet opp til respekten for individets autonomi, frihet og evne til selvbestemmelse. Å kunne velge bort noe vi er misfornøyde med, har stor verdi. Det handler om å kunne velge selv fremfor at noen andre bestemmer for deg.
Å gi pasienter valgmuligheter kan øke deres tilfredshet, og det kan gi pasienten informasjon, kunnskap og eierskap til egen helsesituasjon og behandling. Samtidig kan valgfrihet føre til bedre samarbeid i klinisk praksis, og tettere samarbeidet i behandlingsløpet kan igjen bidra til mer tillit i pasient-behandler-relasjonen.
Mer valgfrihet og pasientinvolvering kan også bidra til at råd og behandling etterleves bedre fra pasientens side, og slik sett bidra til bedre helseutfall.
Pasientens anledning til å velge er også sentralt rent psykologisk, fordi valgmuligheter, det å konkret uttrykke et valg, etterleve det og oppleve at andre respekterer det, er sentralt for opplevd egenverdi. På den måten kan man tenke seg at en pasient som allerede er preget og redusert av en medisinsk tilstand, kan ha et prinsipielt behov for å oppleve en viss grad av kontroll. Innflytelse over egen behandling, gjennom mulighet til å velge blant ulike behandlere, kan være et enkelt tiltak for å bidra til dette, fordi det kan bidra til eierskap og motivasjon.
Denne teksten har i all hovedsak vært et ideologisk innlegg om hvorfor fritt behandlingsvalg er en god rettighet. Mye tyder på at ordningen også er verdifull dersom man ser på den med pragmatiske briller – noe du kan lese om i et nylig utgitt Civita-notat.
Fritt behandlingsvalg bunner uansett ut i et grunnsyn som sier at valgfrihet er et gode. Og det er ikke bare innenfor spesialisthelsetjenesten at sosialistisk side vil ta fra deg valgfriheten.
Private barnehager skal bort. Private barnevernsaktører skal bort. Private sykehjem skal bort. Valgfriheten vår skal bort.
Kanskje jeg skal stemme borgerlig likevel.
Innlegget var publisert i Nettavisen 12. september 2021.
https://civita.no/publikasjon/fritt-behandlingsvalg-pasienten-i-sentrum
Relatert
Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting