Velferdsstaten

Hvem er egentlig tendensiøs?

Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer Gitmark at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?

Steinar Juel

Publisert: 30. april 2021

Agendas Hannah Gitmark skriver i Aftenposten 22. april at det er tendensiøst å ta hensyn til den store fellesformuen som staten forvalter når man skal vurdere formuesulikheter i Norge.

Vi er i en helt enestående situasjon ved at staten forvalter over 60 prosent av nettoformuen, slik tallene fremkommer i SSBs formuesstatistikk og statsregnskapet. Samtidig innrømmer hun at inntektene fra fellesformuen bidrar til å finansiere velferdstjenester. Hvordan kan det da være tendensiøst å ta hensyn til fellesformuen?

Noen må eie formuen. Staten kunne eie alt. Det ville gitt en uheldig maktkonsentrasjon til politikere og embetsverk og ville også av andre grunner vært en dårlig løsning. Alt kan eies av private. Konsentrert privat eierskap innebærer mer maktkonsentrasjon enn et mer spredt eierskap. Jeg skulle gjerne sett at det private eierskapet til norske bedrifter var mer spredt. Det er overraskende at ikke Gitmark ser at en stor statlig formue maktmessig kan virke som en motvekt til et mer konsentrert privat eierskap.

Det hører med til dette bildet at den private formuen i Norge er liten sammenlignet med andre land på vårt inntektsnivå. Det gir mer makt å eie en stor andel av noe stort enn en stor andel av noe lite.

Innlegget var publisert i Aftenposten 28. april 2021.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter