Økonomi og velferd

Norsk økonomi: Er den så sunn som vi tror?
La meg nevne noen mulige problemer som kan følge av den enorme rikdommen Norge har.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterNæringspolitikk

Forventningene må dempes
Flere utviklingstrekk og politiske trender trekker nå i retning av lavere produktivitetsvekst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
10
mai

onsdag 10 mai 2023 kl. 08:00
Sløsing i offentlig sektor
Sløses det mye i offentlig sektor? Hva er sløsing? Hvordan forhindre og redusere sløsing i offentlig sektor?
Økonomisk politikk

Hvorfor er strømprisene så høye?
Hvordan er kraftmarkedet i Norge organisert? Finnes det en bedre måte å organisere kraftsystemet på? Og hva er årsaken til at norske forbrukere opplever rekordhøye priser?
Økonomi og velferd

Strømstøtten bidrar til høyere rente
Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.
Økonomi og velferd

Lars Fr. Svendsen om penger
Penger er et uttrykk for noe av det mest verdifulle i menneskelivet: Vår evne til å vise hverandre tillit. Hør ny episode av Civita-foredraget med filosof Lars Fr. Svendsen.
IdeerØkonomi og velferd

En gyllen mulighet til å få flere unge i arbeid
I en lederartikkel 16. februar skriver Bjørgulv Braanen at vi nå har en gyllen sjanse til å få flere inn i arbeidslivet, siden det mange steder er eller vil bli mangel på arbeidskraft.
Økonomi og velferdArbeid og sysselsetting

Priser har en avgjørende rolle i økonomien
Dette notatet forklarer prisenes rolle i et marked, hva som bestemmer prisene, og hvilke konsekvenser inngrep som makspriser, prissubsidier og prissoner kan ha.
Pengepolitikk
aktuelle publikasjoner

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Tilbake til et subsidiefritt kraftsystem
Kraftpolitikken er dyr og ineffektiv, med både strømstøtte, «Norgespris» og milliardutbetalinger til industrien. Dette notatet viser hvordan et subsidiefritt kraftsystem kan sikre en rettferdig fordeling og et velfungerende marked.
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Verdens dyreste sykelønnsordning
Sykelønnsordningen i Norge koster over 70 milliarder kroner for staten og nær 30 milliarder kroner for arbeidsgiverne. Dette notatet foreslår en reform som både reduserer utgiftene og får flere raskere tilbake i jobb.
Økonomi og velferd

Hvorfor er norske private bedrifter viktige?
De siste årene har mange norske bedriftseiere flyttet ut av landet. Med dem flyttes også eierskapet bort fra lokalsamfunnene. Dette notatet presenterer 15 grunner til at norske private bedrifter er viktige for samfunnet og økonomien.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Rekordhøy utflytting av nordmenn etter regjeringsskiftet i 2021
Hensikten med dette notatet er å belyse omfanget av økt utflytting for personer med høye formuer og se på årsaker til utviklingen.
FormuesskattSkatt og avgifter

Eierbeskatningen i 2025
Regjeringens økte eierbeskatning har ført til kapitalflukt fra Norge. Dette notatet gir en ny oversikt over eierbeskatningen med skattereglene for 2025.
Formuesskatt

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati
Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.
Økonomisk politikkKlima og miljø

Nullskatteytere flest er ikke rike
Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.
Skatt og avgifter

Norge har et problem med innovativt entreprenørskap
Norge har havnet bakpå i utviklingen av innovativ og lønnsom gründervirksomhet, i sterk kontrast til vår nabo Sverige. Hvorfor er det slik?
Innovasjon og entreprenørskap

En varslet boligkrise
Dette notatet drøfter problemene i dagens boligmarked og hva som kan bidra til å løse problemet, sett fra et ungt perspektiv.
Økonomisk politikk

Euroen og Norge
I en økonomi som gradvis må omstilles og bli mindre oljeavhengig, vil argumentene for valutakursstabilitet fremstå stadig sterkere. Da er eurosamarbeidet det eneste reelle alternativet.
PengepolitikkØkonomisk politikkEU og EØS

Er EU et regionalt alternativ til en multilateral verdensorden for handel og investeringer?
Hvilken rolle vil EU-samarbeidet og EØS-avtalen kunne spille i en verden med økt spenning og større konkurranse? Dette notatet ser på dagens handelsavtaler og hvilke utfordringer EU står overfor fremover.
HandelInternasjonal økonomiEU og EØS

Stavangers eksperiment: Er gratis kollektivtransport veien å gå?
I dette notatet ser vi nærmere på norske og internasjonale erfaringer med gratis kollektivtransport, og hva det kan fortelle oss om effektiviteten av tiltaket med gratis kollektivtransport i Stavanger.
Finanspolitikk og offentlige utgifterPolitikk og samfunn

Norge kan bli verdens frieste økonomi – hvis vi lar oss inspirere av våre nordiske naboer
Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert omfanget av subsidier og statlig eierskap, økt produktiviteten og lønningene, og gitt lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.
Økonomi og velferd

Frakobling fra Kina – Hva burde vi gjøre?
Er det mulig for vestlige land å gjøre seg uavhengige av Kina? Dette notatet vil se nærmere på hva en frakobling fra Kina vil innebære for Vesten.
HandelInternasjonal økonomi
kontakt

Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]

Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]

Lars Peder Nordbakken
Økonom IdeerLiberalismeInternasjonal økonomiNæringspolitikk
90693623
[email protected]
temasider

Temaside: Civita om aktiv næringspolitikk
Her har vi samlet publikasjonene gitt ut av Civita, og et utvalg av artiklene skrevet av ansatte, i debattene om aktiv næringspolitikk, grønn omstilling og innovasjon
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Temaside: Civita om EØS og EU
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om Europa og EØS, og noen utvalgte artikler.
HandelInternasjonaltEU og EØS

Temaside: Civita om ulikhet
Her er en oversikt over Civitas publikasjoner om økonomisk ulikhet.
Økonomi og velferdUlikhet
oljefondet

Oljefondet — et politisk verktøy?
Hvor går grensen for etiske uttrekk?
Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Oljefondet og et norsk EU-medlemskap
BREV nr. 83
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …
Økonomisk politikkEU og EØS
Kan “Pengene er våre! Stem NEI!» bli et slagord i en kommende norsk valgkamp om EU-medlemskap? Basert på erfaringen, er vel dette ikke helt utenkelig. Men et slikt slagord burde ikke få spille noen rolle …

Bistandsblogg: Kan vi bruke Oljefondet klokere?
Det er gode grunner til å tenke nytt om hvordan Norges rikdom kan komme fremtidige generasjoner til gode, skriver Hans Jacob Huun Thomson.
Bistand og utvikling
Mer innen Økonomi og velferd

Mangelfull analyse om formuesskatt
Formuesskatt handler om risiko, tilgang til kapital og finansiering. Analysen som er gjort av Frischsenteret sier ingenting om det, skriver Fasting og Juel.
FormuesskattSkatt og avgifter

Moxnes-profittering
Det blir ikke mer mangfold i barnehagesektoren med kommunisme, Rødt, skriver Aslak Versto Storsletten i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden

En mer rettferdig debatt
Det er ingen som ønsker økte forskjeller bare for at de rike skal bli rikere. Likevel aksepterer moderate politikere både til venstre og høyre noe ulikhet. Grunnen er at økonomisk likhet ikke er den eneste verdien som teller, hvis vi skal bevare og videreutvikle et godt samfunn, skriver Lars Kolbeinstveit i avisen Fremover.
IdeerØkonomi og velferdUlikhet

Høyst uklar ny-regning fra SSB-forskere
Det er høyst uklart om ny-regningen til Aaberge med flere gir noen ny innsikt utover det som ligger i kombinasjonen av inntekts- og formuesfordelingsindikatorene.
Økonomi og velferdUlikhet

Når blir valgfriheten farlig?
Foran valget i 2021 vil valgfrihet bli et sentralt tema. Skal vi kunne velge skole, barnehage, sykehjem, hjemmehjelp og sykehus selv – eller skal kommunene og staten bestemme for oss?
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden

Fra pionerarbeid til profesjonalisering og universalisme
I VG fremstiller professor Hilde Gunn Slottemo det som at sanitetskvinnene og de andre veldedige organisasjonene som var viktige i utviklingen av den norske velferdsstaten, har blitt skvist bort av private «velferdsprofitører». Det er nok snarere mer riktig å si at de ideelle aktørene har blitt skvist bort av stat og kommuner.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
USA er fortsatt en velstandsmaskin
På tross av sine mange utfordringer og problemer, er den amerikanske økonomien fortsatt en enestående skaper av velstand.
USAØkonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Hvor går partiene i næringspolitikken?
Problemene med manglende innovasjon og omstilling blir ikke mindre av mer statlig styring eller bare mer av den samme politikken. Venstre og Høyre ser ut til å ha forstått det.
Norsk politikkInnovasjon og entreprenørskapØkonomi og velferdNæringspolitikk

Spåkvinnene
Det er vanskelig å spå fremtiden – og selv om det finnes spåkvinner som noen ganger treffer, har de sjeldent rett, de satser dessuten ikke med folkets ressurser. Løsningen på dårlige næringspolitiske virkemidler er derfor ikke flere av dem, skriver Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.
Økonomi og velferdNæringspolitikk

Arbeiderpartiet går fra pragmatisme til ideologi
Brundtland-regjeringen ga en utvetydig invitasjon til private aktører av ulikt slag om å satse på barnehager. Den siste tiden er det mye som tyder på at Ap vil bytte ut den historiske pragmatismen med lånt ideologi, skriver Storsletten i Aftenposten.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden

Å snakke om nullskatteytere er irrelevant
Skal det bli en konstruktiv debatt om formuesskatt, kan ikke utgangspunktet være at vi får nullskatteytere, dersom denne skatten reduseres eller fjernes. Det er rett og slett ikke riktig.
FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Kontantstøtte, AAP og uføretrygd bør erstattes med garantiinntekt
"Vi foreslår å innføre en garantiinntekt med to enkle standardiserte tillegg, for å erstatte andre velferdsytelser i Nav. Tilleggene kan innvilges gjennom behovsprøving, men med en svært forenklet vilkårsvurdering i forhold til dagens prosesser."
Trygder og pensjonerØkonomi og velferd

På tide å gjenreise læreboka?
Jan Erik Grindheim i Dag og Tid.
Høyere utdanning og forskningUtdanning og forskning

Markedet evner å finansiere klimaløsninger
"Når muligheten for politisk påvirkning blir større, har eksisterende næringsinteresser fordel. Risiko for korrupsjon og lignende øker også når politikk, byråkrati og næringsstøtte kobles direkte. Denne problemstillingen underspilles ofte når venstresiden skal skape nye statlig eide og politikerstyrte «industrilokomotiver»."
Økonomi og velferdKlima og miljøNæringspolitikk

Endringer i skolen bør være mest mulig kunnskapsbasert
"Det bør bli lettere å få utsatt skolestart for barn som kan trenge det. Men det er forskjell på å myke opp litt på dagens system og å lage et helt nytt system hvor fleksibilitet er hovedprinsippet, slik mindretallet i ekspertutvalget gikk inn for."
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Markedet med raskere klimakutt
"Også utslippskutt som skjer via markeder er avhengig av kloke politiske vedtak, godt illustrert med effekten reformene av kvotemarkedet har hatt. Men politikken blir først klok når den innser at incentiver og markeder gjerne virker bedre enn planer."
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferdKlima og miljø
Kvalitetsforskjeller i norsk skole
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Kan Tyskland redde EU?
Se video fra frokostmøtet med Martin Sandbu, Anniken Huitfeldt og Michael Tetzschner.
InternasjonaltEU og EØS

Kompiskapitalismen
Den aktive næringspolitikken, som de rødgrønne og andre nå går inn for, presenteres som noe nytt og spennende – men slik politikk medfører store farer for det som på god sosialøkonomisk latin kalles rent-seeking. Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.
NæringslivØkonomi og velferdNæringspolitikk

Pressekonferanse med overrekkelse av rapporten fra Klimaomstillingsutvalget
Torsdag 24. september kl. 12.00 la det bredt sammensatte Klimaomstillingsutvalget frem sine forslag til politikk for klimaomstilling. Anbefalingene inkluderte en ny retning for petroleums-politikken i en tid med økende klimarisiko.
Klima og miljø

Møter ikke meg selv i døren
Å spille på markedsincentivene for å nå de mål våre demokratiske organer vedtar, bør være utgangspunktet, fordi det normalt gir de beste og mest ressursvennlige resultatene. Steinar Juel svarer Ola Innset i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkØkonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Kvartalskapitalismens død?
Mange teknologi- og «grønne» selskaper har greid å hente inn langsiktig egenkapital og fremmedkapital til langsiktige prosjekter og forretningsstrategier som ikke vurderes etter «kvartalskapitalismens» kriterier av markedet.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Tallet for anstendighet
Fem år etter flyktningkrisen i 2015 fungerer det europeiske asylsystemet fortsatt dårlig. Den norske asyldebatten fungerer imidlertid fortsatt godt som markeringsarena, skriver Torstein Ulserød i Minerva.
Innvandring og integrering

La markedsøkonomien virke
Markedsøkonomien står ikke i veien for klimamålene, det er viljen til å bruke systemet som gjør det. Det vil være uheldig dersom en læringseffekt av Covid-19-krisen blir at det miljøindustrielle kompleks får et oppsving og troen på markedsøkonomien svekkes, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Dagens skoleopptak bør videreføres
Dagens skoleopptak, strengt basert på hvilket kalenderår man er født inn i, er ubyråkratisk, prinsipielt og fører til få konflikter i skolen. Det bør videreføres.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Staten og en velfungerende markedsøkonomi
Gudmund Hernes karikering av markedsøkonomien er alt annet enn folkeopplysning, skriver Lars Kolbeinstveit i Morgenbladet.
Økonomiske systemer og modeller

Bedre med nasjonal eiendomsskatt
Jeg mener at en moderat nasjonal eiendomsskatt bør erstatte skattleggingen av bolig og eiendom gjennom formuesskatten, skriver Mathilde Fasting i Dagens Næringsliv.
FormuesskattSkatt og avgifter

Hvorfor er mange kommentatorer så lite interessert i norsk verdiskaping?
Kommentator Hans K. Mjelva bidrar til en feilaktig oppfatning av verdiskaping og bedriftseierskap ved å omtale mange rike mennesker som gjerrige som lurer bort penger for å slippe å betale skatt. Om et slikt bilde fester seg, er det uheldig., skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
NæringslivMediaNæringspolitikkSkatt og avgifter

Reaksjonært om velferd frå Jens Kihl
Det er ikkje slik at skattepengar vert godt nytta så lenge vi held dei private unna, skriv Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidende.
VelferdsstatenPrivate i velferden

Hvordan verne om akademisk frihet ved norske universiteter?
Hvordan kan vi hindre at krenkelsesretorikk og politisk aktivisme blir styrende for hva det er greit å forske på, hva vi kan tillate oss å undervise om og hvordan vi underviser?
Utdanning og forskning

Når fortellingen utkonkurrerer virkeligheten
Linn Stalsbergs påstand om at markeder forårsaker angst, uro og depresjoner er tvilsom.
Økonomiske systemer og modellerØkonomi og velferd

Å kaste penger etter kakser
Det er med andre ord ingen partier som har «kastet penger etter kakser». Snarere vil rødgrønne partier ta inn enda mer i skatt, mens den sittende regjeringen foreløpig har brukt syv år på å ta mer med den ene hånden og gi mindre med den andre, slik at resultatet har blitt at de som eier bedrifter, betaler mer skatt enn noen gang.
Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Civitasamtalen: Har oljenæringen en fremtid?
Hvor viktig vil olje og gass være i fremtiden? Og kan næringen bli en del av klimaløsningen? Se ny episode av Civitasamtalen med Anniken Hauglie, leder i Norsk olje og gass og Haakon Riekeles fra Civita.
Økonomi og velferd

Det er 100.000 lærere i norsk skole. Hvor mange av dem er drømmelærere?
Det er fint å ha en drømmelærer. Men det er i grunnen enda bedre å gå på en drømmeskole, der det er et godt arbeids- og læringsmiljø for alle lærere og elever, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
